NØVE~

Liste på en lørdagskveld.

2012-03-03T21:07:00.000+01:00

Noe du har lyst på: Misosuppe. Skikkelig hjemmelaget misosuppe med masse wakame, tofu, konyaku og shirataki.

Favorittsteder: Bergen når solen skinner, hjemme hos Maria & Jonas, Nordfjord, Yokohama.

Hva du liker best ved rommet ditt: At det står en globus på bordet og at det henger en yukata/kimono på veggen.

Siste film du så: Disneyversjonen av Alice i Eventyrland.

I morgen: Skal jeg lese om Midtøsten.

Hvilke land du har vært i: Norge, Sverige, England, Skottland, USA og Japan.

Favorittplanet: Jorden.

Favorittnavn som ikke er ditt eget: Olivia, Aurora, Oskar... Navn med o er fine.

Hvilken by er den fineste du vet? Jeg er mest glad i Bergen, men Stavanger er også veldig fin. Utenfor Norge må Kyoto og Edinburgh være de estetisk fineste byene jeg har vært i.

Hva var det siste du spiste? Pizza!

Hva liker du best med deg selv? At jeg har et avslappet forhold til penger og det meste (bortsett fra eksamen), at jeg alltid får ting gjort, og at jeg liker å være alene.

Det siste du kjøpte: Pizza!

Liste stjelt fra Kathleen.

A.

2012-02-24T12:44:00.001+01:00

Hva er det første du gjorde da du kom hjem?
Spiste, dusjet, og sov. Hadde reist i til sammen nesten 24 timer (inkludert veldig masse ventetid) så jeg var veldig trøtt.

Skal du flytte tilbake til Japan en dag?
Jeg tror ikke det. Kanskje hvis jeg får sjansen til å bo der et par måneder igjen, men ikke permanent.

Hva er ditt aller fineste minne av det å bo i Tokyo?

Nesten umulig å velge ut ett minne, men kanskje den dagen jeg dro til Disney Sea med fine folk og var der fra det åpnet til det stengte. Det var magisk!

Hvilket annet sted du besøkte er favoritten?

Jeg fikk jo ikke reist noe annet sted enn til Kyoto, men det var nydelig! Arashiyama i Kyoto er kanskje det fineste stedet jeg har vært. (Føler ikke Yokohama teller som et annet sted enn Tokyo, siden de ligger rett ved siden av hverandre, dessuten bodde jeg teknisk sett innenfor Yokohama.)

Hva var det første du spiste da du kom hjem?

Knekkebrød!

Influensa.

2012-02-23T18:48:00.000+01:00

Ligger og vrir meg i min egen sykdom og selvmedlidenhet for femte dagen på rad. Velkommen tilbake til Norge liksom... Ville bare si fra hvorfor det er så stille her inne. Skal svare på den beskjedne mengden med spørsmål så fort jeg er litt i form igjen.

Samtidig lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre med bloggen. Fortsette å blogge her, eller bare la den stå som "tokyobloggen", og kanskje lage en ny? Jeg vil jo ikke slutte å blogge bare fordi jeg er tilbake i Norge. Hvis det er noen som har synspunkt på saken så kan de bare skrike ut, jeg skal iallefall si ifra når jeg finner ut av det. Forresten, noen som anbefaler noen andre bloggplattformer enn blogspot?

Q.

2012-02-17T11:05:00.002+01:00

Jeg pleier å svare når jeg får spørsmål om Japan og utveksling osv, men kanskje det er en idé å ha en spørsmålsrunde hvis det fremdeles er noen som har noe de lurer på.

Så er det noe dere vil vite, om Japan, eller om meg, eller om hva som helst egentlig så skal jeg gjøre mitt beste med å svare! En to tre nu kör vi!

Og ja jeg er hjemme forresten! beste følelsen i verden.

Back to the shire.

2012-02-13T14:02:00.002+01:00

Den siste helgen i Japan var kjempefin; jeg var litt rundt overalt med Sindre før han dro hjem, jeg spiste ramen på stedet der vi alltid pleier å gå sammen med de jeg alltid pleier å gå sammen med, jeg var på den lokale puben sammen med de andre utvekslingsstudentene og i dag spiste jeg sushi til middag og sa hadet til så mange fine folk som ville si hadet til meg. Og i sted fulgte jeg Dana og Corey til togstasjonen fordi de skulle til flyplassen, kom tilbake, og plutselig er det helt tomt og stille i leiligheten. Flyet mitt går i morgen formiddag, og jeg skjønner det fremdeles ikke. Det føles så merkelig at jeg skal hjem i morgen at jeg egentlig ikke klarer å tro på det. Men i morgen kveld, norsk tid, kommer jeg hjem. Hjem til Norge.

Ikebukuro, tabebukuro, nekobukuro.

2012-02-10T13:54:00.003+01:00

I går møtte jeg Sindre og Ippei i Ikebukuro, og dro opp i Sunshine 60. Har ikke sett utsikten når det har vært så fint vær før - og til og med mt Fuji var synlig!

Så var vi i Ice Cream City, der de hadde veldig mange forskjellige smaker å velge mellom. Natto eller charcoal ice cream anyone? Men lakris hadde de ikke! Jeg spiste sea salt vanilla.

Så var vi og klappet fine (late) katter på kattekafé, minus kafé. Senere møtte jeg noen andre venner og dro og spiste vidunderlig thaimat. Nå sier jeg hadet til folk og steder hver dag, for det er bare tre hele dager igjen i Japan.

Yokohama.

2012-02-08T12:39:00.002+01:00

I dag kom Sindre på besøk til Tokyo fra Kyoto!

Etter å ha dratt rundt halve byen for å finne hotellet hans, tok vi toget til Yokohama.

Og gikk på Hard Rock Café for å spise middag!

Jeg spiste hamburger.

Pluss dessert. Nam.

Sindre sin ostekake, som tydeligvis også var veldig god.

Da vi kom ut var det blitt mørkt, og ingenting er finere enn Yokohama om kvelden. Blir lei meg når jeg tenker på at det nok var siste gang på en stund. Men jeg kommer tilbake!

"Watashi wa Synnøve desu"

2012-02-06T10:22:00.003+01:00

Om å flytte alene fra Osterøy til Tokyo, og tilbake igjen. (Publisert i Bygdanytt fredag 3.2.2012 under tittelen "Utvidet horisonten med et halvår i Tokyo")

Å være født og oppvokst i Norge gir oss muligheter mange andre ikke har. I løpet av det siste halvåret har jeg snakket med mennesker fra nesten hele verden, og en ting som alltid er like vanskelig å forklare er det at jeg nesten er ferdig med en bachelorgrad i japansk – uten at jeg vet hva jeg skal bruke den til, uten at det har kostet meg store mengder med penger, og uten noe større grunn enn at jeg hadde lyst. Å få sjansen til å studere ved et av Japans mest fremstående private universiteter, også helt gratis, er et privilegium jeg har fått sjansen til å oppleve det siste halvåret. Gjennom en utvekslingsavtale med Universitetet i Bergen slipper man unna med å betale et par hundre kroner i semesteravgift, mens japanere som vil inn på samme skole må ut med langt mer, for ikke å snakke om langt større innsats. Kommentarer jeg ofte har hørt når jeg har sagt at jeg studerer ved Keio University i Tokyo er av typen ”oi, du må være smart!” – noe som ikke akkurat er så veldig fristende å bortforklare med at jeg egentlig bare konkurrerte med to-tre andre japanskstudenter som ville utveksle til samme skole.

Som oppvokst på Osterøy har jeg som mange andre alltid hatt en viss utferdstrang. Det å reise vekk har alltid vært planen, selv om jeg etter hvert innså at det å skaffe seg en leilighet i byn med en gang jeg fylte atten ikke var så lett som jeg trodde da jeg gikk på ungdomsskolen og ikke skjønte hvorfor i all verden foreldrene mine hadde valgt å slå seg ned på denne gudsforlatte øyen. Jeg har til tider hatt et nesten klaustrofobisk forhold til hjemstedet mitt, men dette er jo ikke unormalt når man er fjorten år og bruker fritiden på å drømme seg vekk i filmer, bøker og TV-serier. Hva var vel Osterøy, eller i det hele tatt Norge, i forhold til verden der ute?

Jeg har vel blitt spurt i underkant av fem hundre ganger hvorfor jeg endte opp i Japan, men jeg har fremdeles ikke et bedre svar enn ”hvorfor ikke?” Jeg tror det er noe ved Asia som alltid har fascinert meg; alt fra at de spiser med pinner i stedet for gafler, til at voksne forretningsmenn leser tegneserier på toget. Og når man først vil oppleve noe annerledes fra bygdenorge, så tror jeg Tokyo må være et av de beste stedene å reise. For annerledes er det.

Å flytte alene fra Osterøy til Tokyo kan by på mange utfordringer. Heldigvis hadde jeg tre semestre med japanskstudier i bagasjen. Før jeg begynte å studere japansk på universitetet i Bergen begrenset kunnskapen seg mer eller mindre til å kunne si ”watashi wa Synnøve desu” (jeg heter Synnøve) og å telle til ti, noe jeg ikke hadde kommet så langt med da jeg sto på flyplassen i Tokyo uten en eneste yen og lurte på hvor jeg kunne ta ut penger. For man kan ikke stole på at folk kan engelsk i Japan. Eller rettere sagt, at de tør å snakke engelsk med deg. Noe jeg har lært er at mange japanere er kjempeflinke i engelsk, men de er livredde for å prøve å snakke. Man kan se frykten i hvitøyet når man som utlending kommer inn på postkontoret og de tror de blir nødt til å dra frem skole-engelsken som de er overbevist om er helt forferdelig, men som i mange tilfeller er mye bedre enn min japansk noen gang kommer til å bli. Likevel kommer man langt så lenge man kan litt, og det fine med japanere er at de er så snille at de sier du er kjempeflink, uansett om du bare kan si ”watashi wa Synnøve desu” og telle til ti.

Vi som kommer fra Osterøy har vel alle opplevd å skulle ta bussen til eller fra byn en dag der det virker som om hele øyens innboere har planlagt akkurat det samme; og vi tenker at bussjåføren må vel slutte å slippe inn folk nå. Bussen er jo full! Vel, jeg kommer sannsynligvis aldri til å tenke det samme igjen etter å ha tatt toget i Tokyo i rushtiden. Der er det snakk om å bli veldig glad i sidemannen som du mest sannsynlig aldri har møtt før, og hvis du får sitteplass er du heldig, men da er du ikke garantert å komme deg av på stoppet ditt uten å måtte sjonglere deg selv forbi japanere som praktisk talt sover på skuldrene til hverandre, og menn som holder hendene i været for å vise at de ikke er chikan, et eget ord for de som utnytter sjansen til å være litt ekstra nærgående når man først står presset mot hverandre. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at det umulig kan være plass til flere i togvognen, og så kommer det på femten til. I enkelte tilfeller står togpersonalet og dytter folk inn for at de skal få plass; og når toget går kan du se de stå med ansiktet skvist mot døren, og en flik av jakken stikkende ut mellom sprekken. Det positive er at det alltid går et tog; med mindre en overarbeidet forretningsmann har bestemt seg for å få en kort slutt på livet og kastet seg på skinnene, noe som skjer oftere enn man liker å forestille seg. Japan er et høyhastighetssamfunn; noe jeg har fått kjenne på selv, og det er ikke alle som takler det. Etter hvert blir man så blasert at man tar seg i å tenke ”hvorfor måtte du kaste deg foran mitt tog akkurat i dag? Jeg har dårlig tid!” på samme måte som jeg etter hvert begynte å irritere meg over at det var ambulanser utenfor vinduet mitt hver eneste kveld.

For det er så mange mennesker i Tokyo. Og man merker det over alt; når det står ni veiarbeidere utenfor vinduet mitt, og jeg er sikker på at ved et tilsvarende tilfelle i Norge hadde det vært maks tre, eller når man går inn på en kafé og det står kanskje fire ansatte bak disken mens fem andre går rundt og tørker av bordene, og når det utenfor universitetet står minst ti politimenn hver morgen og holder vakt. Denne ekstreme mengden mennesker, kombinert med avhengigheten av de mange toglinjene, får meg til å tenke på jordskjelvet i Mars 2011 da alle toglinjene i Tokyo sluttet å gå, og hvor stor innvirkning det må ha hatt på byen. Selv om Tokyo slapp unna uten større skader, fortalte læreren min at han måtte gå i over fem timer for å komme seg hjem den dagen, og han var ikke den eneste. Men japanere har en spesiell mentalitet når det kommer til å ta vare på hverandre. Jeg har flere ganger opplevd å spørre om retningen og nærmest bli fulgt dit jeg skal; det er nesten som om de ser på det som sitt ansvar å få deg trygt frem hvis du først har bedt om hjelp. Det er en av grunnene til at man sjeldent føler seg alene i Tokyo, selv når man ikke kjenner noen.

Det skal nevnes at da jeg dro til Tokyo, flyttet jeg også hjemmefra for første gang. Og en ting er å begynne å vaske sine egne klær og handle inn sine egne matvarer, men å finne ut hvilke knapper man skal trykke på når alt er på japansk, og å handle matvarer når man ikke kjenner igjen noen av ingrediensene kan gjøre det hele til en noe større utfordring. Det er to ord jeg etter hvert har lært meg betydningen til i den tiden jeg har bodd i Japan. Kultursjokk, og kulturrelativisme. Konseptet med kultursjokk var noe jeg trodde jeg var immun mot i og med at jeg allerede hadde studert Japan så nøye. Jeg trodde kultursjokk var noe man opplevde hvis man visste for lite om landet man dro til og endte opp med å få ”sjokk” av det man oppdaget. Det viste seg at jeg tok grundig feil. Nå vet jeg at kultursjokk, det er ikke å sitte på en restaurant og utbryte ”spiser de med pinner i Japan?” Men heller den følelsen av å stå på toget på vei hjem fra en forelesning der man ikke har fått med seg noe av innholdet, man savner alt og alle hjemmefra, og føler at alle i togvognen stirrer på en fordi en er altfor høy, altfor lys og går med helt feil klær. Det er en klump i magen som utvikler seg etter at alt slutter å være nytt og spennende, og du innser at du faktisk skal leve i dette samfunnet som ikke føles som ditt i det hele tatt. Det er en veldig ensom følelse, og det kan føre til både isolasjon og depresjon.

Det er her kulturrelativismen bør slå inn. Det skjedde da jeg innså at jeg måtte slutte å sammenligne Japan med Norge, og heller godta forskjellene som de var. Og etter hvert ble det mye lettere å sette pris på Japans særegne kultur. Og da jeg sluttet å fokusere på at jeg var så annerledes, innså jeg at japanerne mest sannsynlig aldri hadde gjort det i så stor grad de heller. Og etter hvert som jeg fikk meg venner og ble flinkere i språket, var ikke utfordringene lenger så store, og jeg hadde ikke lenger den følelsen av å stå på utsiden av samfunnet og se inn; jeg ble en del av det. Og jeg tror at dette halvåret i Japan har lært meg minst like mye om meg selv som det har gjort om landet jeg var i. Å plassere oss i situasjoner utenfor vår egen komfortsone lærer oss hvor mye mer vi er i stand til enn det vi trodde vi var. Det lærer oss hvem vi egentlig er.

En ting jeg har lært er at jeg er mye mer knyttet til hjemstedet mitt enn det jeg trodde jeg var. Hadde noen fortalt meg da jeg var fjorten at jeg sju år senere skulle sitte i en hybel i Tokyo og savne Osterøy, hadde jeg mest sannsynlig ledd de opp i ansiktet. Men jeg har savnet Osterøy. Jeg har savnet stillheten. Jeg har savnet naturen. Jeg har savnet og alltid å få sitteplass på bussen, og ikke minst at bussjåføren snakker norsk. Så selv om jeg lærte meg betydningen av kulturrelativisme, har jeg også lært meg betydningen av ordet hjemme. Tokyo var nytt, spennende, stort, med endeløse muligheter, og ikke en dag var kjedelig. Dette halvåret skiller seg ut fra alle andre halvår i livet mitt, og jeg kommer nok til å lengte tilbake når jeg står i et busskur i Lonevåg, det regner, og jeg innser at jeg var for seint ute til den ene av de tre bussene som går om søndagen. Og kanskje kommer jeg til å dra tilbake hit for å oppleve alt en gang til. Men jeg kommer aldri til å dra uten en returbillett. For det er sant som de sier; borte bra, men hjemme best.

Parfait.

2012-02-05T13:30:00.002+01:00

Ble med Dana til Kawasaki i dag og tilbrakte hele søndagen i butikker, bare avbrutt av en pause for å spise parfait. おいしかったよ！

24 hours in Tokyo.

2012-02-04T12:56:00.002+01:00

Når man tilbringer fredag kveld på en privat fest på en klubb i Shibuya, kommer hjem til beskjed om at teksten min er på begge midtsidene i Bygdanytt, våkner en gang i timen hele natten fordi jeg er redd for å forsove meg og kommer meg avgårde lørdag formiddag for å holde foredrag på norsk for norskinteresserte japanere som har betalt for å komme, møter hyggelige mennesker jeg skulle ønske jeg hadde møtt tidligere så jeg kunne tilbrakt mer tid med dem og kommer for seint til avslutningen med japanskklassen men rekker det likevel, spiser så mye kake jeg bare orker på Sweets Paradise og vandrer tilfeldig inn på noen av de beste klesbutikkene jeg har vært på i Harajuku sammen med Olivia etterpå, og kommer hjem, dødssliten, men ganske lykkelig.

Da har man grunn til å smile.

Siden sist har jeg

2012-02-02T17:59:00.000+01:00

London, Mars 2011

- Vært på Will Smith filmmaraton.

- Sett hele sjette sesong av Dexter sammen med Dana. (Og dødd av slutten!)

- Spist masse supergod misosuppe.

- Lest mange sider i Memoirs of a Geisha.

- Bestilt en tur til London.

- Drukket kaffe med Natasha i Shinjuku.

- Løyet to ganger. (Jeg reiser tilbake til Norge i morgen - og jeg har kjæreste.)

- Spist ramen på Musashiya.

- Sendt inn søknad på Samordna Opptak.

- Fått mail av en avis som ville trykke en tekst jeg har skrevet.

- Fått betalt for å spise og snakke engelsk med hyggelige japanere.

デコチョコ

2012-01-29T11:37:00.002+01:00

I gårkveld lagde vi sjokolade! Eller rettere sagt smeltet om sjokolade i former kjøpt på Daiso (billig!) og pyntet de. Akkurat nå er det overflod av denne typen ting i butikkene, fordi det snart er valentines, og i Japan betyr det at jentene skal gi sjokolade til guttene. Det skal sies at guttene som får sjokolade er mer eller mindre forpliktet til å kjøpe dyre gaver til jentene på "white day", som er en måned senere. Japan klarer liksom alltid å dra kommersialiseringen ett hakk lengre enn alle andre... Men som de selvstendige vestlige jentene vi er lager vi likegodt sjokolade til oss selv. Og jeg reiser jo uansett hjem på valentines day.

pick up your crazy heart and give it one more try.

2012-01-27T15:54:00.002+01:00

Når livet er chill. Man har tid til å lese bøker, se film, og det gjør ikke noe at man vrikker foten for man skal ingen steder uansett. Akkurat nå velger jeg å ignorere semesteret i Bergen som allerede har begynt, for det er ingen vits i å prøve å være to steder på en gang. Får heller lade batteriene og ta det igjen når jeg er tilbake. Ja - for selv om jeg er ferdig med japansk, er det fremdeles et semester igjen av bachelorgraden, så for å fylle opp de manglende studiepoengene skal jeg ta et par eksamener i historie i Mai. Men flyet mitt går ikke før 14.Februar, og før den tid skal jeg spise sushi, kaker, klemme og si hadet, holde et langt foredrag på norsk & andre spennende ting. Livet, liksom.

60 svenske.

2012-01-25T13:23:00.002+01:00

1. Hur gammal är du om fem år? 26.
2. Vem tillbringade du minst två timmar med i dag? Ingen andre enn meg selv og oppgaven min.
3. Hur lång är du? 169 cm.
4. Vilken är den senaste filmen du sett? Letters to Juliet, tror jeg. Lenge siden.
5. Vem ringde du senast? 1400. SoftBank, haha.
6. Vem ringde dig senast? Josh som lurte på hvor eksamen var men jeg fikk det ikke med meg.

7. Hur löd det senaste sms:et du fick? "Thanks was omw to the station now..."

8. Föredrar du att ringa eller skicka sms? SMS.

9. Är dina föräldrar gifta eller skilda? Gift.
10. När såg du senast din mamma? 1.Januar. Altfor lenge siden.

11. Vilken ögonfärg har du? Lysebrune.

12. När vaknade du i dag? Halv åtte.
13. Vilken är din favoritjulsång? Fairytale of New York.

14. Vilken är din favoritplats? Gatene i Bergen.

15. Vilken plats föredrar du minst? Shinjuku Station. Drittstasjon.
16. Var tror du att du befinner dig om tio år? Jeg har ingen anelse. Forhåpentligvis fremdeles på denne jorden.
17. Vad skrämde dig om natten som barn? Hvis jeg ikke husker helt feil tror jeg ikke jeg var noe særlig redd om natten da jeg var liten? Tror det skjer oftere nå enn da at jeg ligger våken og er redd om natten.

18. Vad fick dig verkligen att skratta senast? Han her på Youtube!
19. Hur stor är din säng? Helt vanlig enkeltseng, har ikke målt.
20. Har du stationär eller bärbar dator? Bærbar.
21. Sover du med eller utan kläder på dig? Med.
22. Hur många kuddar har du i sängen? En.
23. Hur många landskap har du bott i? "Landskap i Sverige er historiske landsdeler som etter den svenske konstitusjonen av 1634 ikke lenger har noen politisk eller administrativ betydning." Ok da vet vi det.

24. Vilka städer har du bott i? Bare Tokyo.

25. Föredrar du skor, strumpor eller barfota? Barfot, om sommeren.
26. Är du social? Som oftest.
27. Vilken är din favoritglass? Maccha.
28. Vilken är din favoritefterrätt? Is.
29. Tycker du om kinamat? Ja!

30. Tycker du om kaffe? Veldig mycket. Tack.
31. Vad dricker du till frukost? Kaffe. Pluss noe som ikke tørker meg ut innvendig, da.
32. Sover du på någon särskild sida? Nei, snur meg ca hundre ganger helt til jeg sovner.
33. Kan du spela poker? Nei.
34. Tycker du om att mysa/kela? Mys, ja.
35. Är du en beroendemänniska? Jeg får abstinenser hvis jeg ikke får kaffe, men har vent meg av med det flere ganger så tror egentlig ikke jeg er noe spesielt avhengighetsmenneske.
36. Känner du någon med samma födelsedag som din? Ja, Serruria som jeg møtte her i Japan er født på akkurat samme dag som meg! Og så deler jeg også bursdag med Fidel Castro.
37. Vill du ha barn? Njaaaaavogtil.
38. Kan du några andra språk än svenska? ... Norsk, engelsk, litt japansk og bittelitt tysk.
39. Har du någonsin åkt ambulans? Ne..i? Tror ikke det.
40. Föredrar du havet eller en bassäng? Havet förstås.

41. Vad spenderar du helst pengar på? Mat.
42. Äger du dyrbara smycken? Nei.

43. Vilket är ditt favoritprogram på tv? Har ikke TV, men elsker the Big Bang Theory og akkurat nå ser jeg Once Upon a Time og det er fantastisk!
44. Kan du rulla med tungan? Nei.
45. Vem är den roligaste människan du känner? Meg selv. Ler mer av meg selv enn av noen andre. Men jeg ler veldig mye av vennene mine også, noe flere av de har sagt uavhegig av hverandre er at de får god selvtillit av å være med meg fordi jeg alltid ler av vitsene deres; jeg synes det var morsomt når folk begynte å si det her også, siden vennene mine i Norge har sagt akkurat det samme.

46. Sover du med gosedjur? Jeg hadde egentlig sluttet, men så skjedde Japan, Totoro og noen netter med hjemlengsel.
47. Vad har du för ringsignal? Ingenting, har alltid telefonen på lydløs.
48. Har du kvar klädesplagg från då du var liten? Nei.. Tror ikke det.

49. Vad har du närmast dig just nu som är rött? LOVEEXPOSURE dvd'en.
50. Flirtar du mycket? Nei.
51. Kan du byta olja på bilen? Jeg lærte det en gang men husker ingenting.
52. Har du fått fortkörningsböter någon gång? Nei.
53. Vilken var den senaste boken du läste? Har ikke lest i andre bøker enn japanske lærebøker siden i sommer.
54. Läser du någon dagstidning? Leser Dagbladet og Bergens Tidende på nett. Dagbladet mest på grunn av Nemi, for ellers bruker de mye plass på teite ting. Bygdanytt hvis jeg har ekstra mye hjemlengsel.
55. Prenumererar du på någon veckotidning? Nei.
56. Dansar du i bilen? Nei.
57. Vilken radiostation lyssnade du till senast? Jeg vet ikke.
58. Vad var det senaste du krafsade ner på ett papper? Brukernavnet og passordet mitt til dataene på Keio fordi Ursula hadde glemt sitt.
59. När var du i kyrkan senast? Himla lenge siden, ikke siden jeg spilte i korps og var der på julaften, tror jeg. Tre år?

60. Är du lycklig? Veldig!

Liste fra beste Sandra.

Tokyo Ice Til Clementine

2012-01-24T12:03:00.002+01:00

Å si at jeg har hatt et avslappet forhold til eksamen vil kanskje være å overdrive litt, men nå er jeg snart ferdig iallefall. Og da jeg følte at hjernen hadde forlatt bygningen på grunn av for mye grammatikk i gårkveld begynte det å snø - og i løpet av en times tid var bakken helt hvit. Jeg som har blitt fortalt at snøen aldri legger seg her. I dag var riktignok mesteparten erstattet med is, som ble hakket(!) vekk av japanere i løpet av formiddagen. (Men ikke før jeg fikk se en mann i dress snuble to ganger etter hverandre på min vei til eksamen!)

Jeffrey Campbell.

2012-01-23T12:35:00.004+01:00

Kan jeg, vær så snill, få lov å vinne konkurransen på bloggen til Lise? Hun deler ut et par Jeffrey Campbells, gudene over alle sko og jeg har så lyst på de!

PLEASE.

Takk.

Striper og prikker, litt for masse te, en pute og en totorobamse.

2012-01-21T13:28:00.003+01:00

Nevn noe som gjorde deg glad i går: Sa hadet til yndlingslæreren min og hun sa hun kom til å savne meg (fint/trist) - ble også kjempeglad av en supergod nyhet jeg fikk høre av Maria, og av å snakke lenge med Amanda på msn.

Hva gjorde du klokken 8 i dag tidlig? Stod på toget, Yamanotelinjen fra Shibuya til Tamachi. På vei til den siste japanskforelesningen noensinne.

Hva gjorde du for 15 minutter siden? Spiste ochatsuke. Mums.

Det siste du sa høyt? I have one page left to write but I have absolutely nothing more to write about.

Det siste noen sa til deg? You'll be fine!

Hva har du drukket i dag? Grapefruktjuice, kaffe, te, vann, te, vann.

Hva var det siste du spiste? Ochatsuke. Det er i hovedsak te som man spiser med ris. Kjempegodt!

Hva var det siste du kjøpte? Te, onigiri og grønnsaker.

Hvilken farge er det på ytterdøren din? Brun.

Hva slags vær er det hos deg nå? Visstnok den kaldeste dagen i året her i Japan. Det har både snødd og regnet i dag, noe som er uvanlig. Så utrolig kaldt er det dog ikke, men pga dårlig oppvarming blir det veldig kaldt innendørs.

Beste issmaken? Maccha!

Tror du på kjærlighet ved første blikk? En veldig overfladisk kjærlighet, kanskje.

Sover du tungt? Av og til.

Har du mareritt? Ja, kjempeskumle mareritt.

Trives du i jobben din? Jeg jobber ikke akkurat nå. (Og trives med det! Haha.) (Men trives veldig godt der jeg pleier å jobbe hjemme <3)

Favorittklær? Ting med striper eller prikker, aller helst.

Favorittsang akkurat nå? Hjerteknuser av Kaizers Orchestra. Kanskje for alltid.

Hva ser du om du ser til høgre? En notatbok med en løve på, en liten haug med Disney-DVD'er på japansk, og Alias-spillet jeg fikk av Amanda til jul.

Hva gjør deg glad akkurat nå? Å være ferdig med forelesninger for høstsemesteret - selv om det betyr at det er eksamen og frister hver dag fremover.

Hva skal du gjøre etter dette? Sove. Lenge.

Høgre eller venstrehendt? Høgre.

Humør akkurat nå? En fin kombinasjon av utslitt og stressa.

Favorittsnop? Salt lakris!

Klær akkurat nå? Dongeribukse og Keio-hettegenser.

Sommerplaner? Absolutt ingen foreløbig, og det føles helt fantastisk. Bortsett fra at jeg og Charlotte skal se Lars Winnerbäck da. Men det og føles fantastisk.

Hvor mange puter sover du med? En pute og en totorobamse.

Morgen eller nattmenneske? Ingen av delene! Er vanligvis bare skikkelig våken fra 12-20 ca.

Hva er viktigst for deg? Å ha flere positive enn negative faktorer i livet mitt og at alle jeg er glad i har det bra.

Snorker du? Det må gudene vite. Helt sikkert.

Stjernetegn? Løven.

Ekleste insektet? Store japanske biller.

Rotete eller ryddig? Ryddig. I prinsippet...

Hva lengter du mest etter akkurat nå? Norge.

Liste brutalt snodd fra Elsa sin blogg.

Procrastination.

2012-01-18T13:44:00.002+01:00

Lenge leve eksamen...

Gjort er gjort og spist er spist.

2012-01-17T12:02:00.002+01:00

Noen dager må man utnytte at man bor i Japan, og kjøpe sushi med hjem på vei fra togstasjonen.

Noen dager må man prøve å blande eplebiter og kanel inn i yoghurten og finne ut at det er kjempekjempegodt!

Og noen dager får man servert stekt ris med grønnsaker og kimchi og salat og da føler man seg veldig heldig.

Sulten?

Do your own thing.

2012-01-16T04:35:00.004+01:00

Nå er det tre år siden jeg snart var ferdig på videregående og skulle søke meg inn på høyere utdannelse. I tilfelle det er noen i den situasjonen som leser dette nå, har jeg et råd å komme med.

Gjør det du vil.

Jeg har alltid hatt iallefall en mistanke om hvilken yrkesvei jeg har hatt lyst til å ta, selv om jeg har gått frem og tilbake sikkert fire tusen ganger i hodet mitt, men da tiden på VGS nærmet seg slutten følte jeg meg absolutt ikke klar til å begynne å forberede meg på yrkeslivet i det hele tatt. Og jeg vet at det er mange som føler det på samme måten, og jeg vet at de aller fleste får det til å høres ut som om folkehøgskole er det eneste alternativet for de som er usikre på hva de vil med livet sitt.

Nå skal ikke jeg snakke negativt om folkehøgskoler, for gudene vet at alle som har gått på en gir inntrykk av at de aldri har hatt det mer fantastisk. Men det er flere muligheter for deg som ikke har lyst til å begynne rett på enten lærerskolen, sykepleierutdannelse, jus eller psykologi. (Om du derimot har lyst til det, gratulerer! Da er det bare til å komme i gang, så blir du ferdig utdannet før alle vennene dine og unngår altfor store mengder studielån, jeg er oppriktig misunnelig.)

Det jeg egentlig vil frem til her, er at det jeg gjorde var å melde meg opp til en bachelorgrad i japansk, av alle ting, selv om jeg ikke kunne si noe mer enn "watashi wa Synnøve desu" og i panikk lærte meg å telle til ti før første forelesning i tilfelle alle var kjempeflinke fra før. Det var det forsåvidt enkelte som var, men det gikk fint likevel. Og hadde det ikke gått så bra som det gjorde, kunne jeg sluttet når som helst. Jeg sier ikke at alle skal studere japansk, jeg sier bare, undersøk mulighetene før du bestemmer deg! Jeg ante ikke at det gikk an å studere japansk en gang, husker bare at jeg satt og studerte UiB sine hjemmesider en gang, og med en gang jeg så at det var en mulighet hadde jeg bare bestemt meg.

Det er nå du har muligheten til å gjøre sånt. Bare ta en bachelorgrad i japansk, italiensk, filosofi eller folkemusikk uten noe større mål enn at du har lyst. Det er en av de fantastiske fordelene med å være født i Norge. Kanskje finner du ut hva du egentlig vil på veien. Du kan når som helst ta en u-sving, eller velge å følge din egen sti. Jeg valgte å gå veien fullt ut, men nærmer meg nå et nytt veikryss. Og jeg føler meg endelig helt sikker på hvor det er jeg skal gå. Kanskje har jeg egentlig visst det hele tiden, jeg følte meg bare ikke helt klar. Nå er det snart på tide for meg å søke på skole igjen, tre år senere, med mye nyttig i bagasjen som jeg ikke hadde da jeg gikk ut fra videregående.

What life is about.

2012-01-13T13:54:00.002+01:00

from Rick Mereki on Vimeo.

Dette er helt fantastisk! Måtte bare dele det videre.

For tiden er det litt mer learning enn moving på meg, har litt store arbeidsmengder med avsluttende oppgaver og før eksamen, men ligger overraskende godt an i forhold til skjema. Om to uker er jeg ferdig på Keio, om to uker er jeg ikke lenger japanskstudent. Det tar litt tid å venne seg til tanken på at jeg bare har en kanjitest igjen.

Mummikafé.

2012-01-07T12:58:00.003+01:00

Dro på mummikafé med Dana og Corey i dag. Selvsagt er japanere glad i mummitrollet, de liker jo alt som er søtt? Jeg var aller mest fornøyd med at de solgte grovbrød som jeg kunne ta med meg hjem.

2012.

2012-01-05T11:49:00.003+01:00

For et år siden satt jeg lykkelig uvitende i Norge og trodde jeg visste hvordan 2011 kom til å se ut. Jeg trodde for eksempel at jeg skulle reise til Japan i Mars, og bli der til August. Ingen kunne fått meg til å tro mange av de tingene som endte opp med å skje i fjor, og ingen kan forutse hva som kommer til å skje i år.

Så nå sitter jeg lykkelig uvitende i Japan, og tror jeg vet hvordan 2012 kommer til å se ut. Jeg tror at før året er omme har jeg bodd tre steder, gått på tre universiteter, blitt ferdig med noe gammelt og begynt på noe nytt, jeg tror jeg vet hvem jeg kommer til å holde kontakten med og jeg tror jeg vet hvor jeg kommer til å være når året er omme.

Erfaring tilsier selvfølgelig at jeg tar helt feil. Men det er bra vi ikke vet, er det ikke? Det er bra vi ikke vet hvem som kommer til å knuse hjertene våre i år, og hvilke naturkatastrofer og terrorangrep som kommer til å få oss til å grine. Vi vet heller ikke hvilke telefonsamtaler som kommer til å forandre livene våre for alltid, og vi vet ikke hvilke dager som kommer til å bli de vi kommer til å huske som de beste i våre liv. Vi vet ikke hvem vi kommer til å sitte våkne med en sommernatt og snakke om ting vi aldri har snakket om før, og vi vet ikke hvem som kommer til å stå ved siden av oss når 2012 blir til 2013.

Jeg er glad jeg ikke vet, og jeg er glad for at jeg er meg, akkurat her, akkurat nå, i 2012.

To dager i purikuraformat.

2012-01-03T10:41:00.002+01:00

I går var Sindre her, med venner fra Kyoto, og jeg ble med til Ikebukuro (for første gang!) for å spise is i iskremland og ta heisen opp 60 etasjer for så å gå ut.

I dag møtte jeg endelig Nana (for første gang!) og spiste kjempegode pannekaker i Shibuya.

Fire måneder og jeg oppdager fremdeles nye steder, nye mennesker. Jeg tror ikke det går an å bli ferdig med Tokyo.

Happy new year. ~~ *

2012-01-01T11:16:00.002+01:00

Julen er over, det er Januar, og familien har dratt tilbake til Norge etter nyttårsfeiring på hotellet der vi så på at Tokyo Tower skiftet farge og 2011 ble til 2012. Det var litt trist at de reiste, men man kan ikke alltid få i pose og sekk, så nå er det Japan i en og en halv måned til, og så er det Norge.

Overnattet på hotellet i natt, og kom hjem igjen klar for å ta en dusj og sove mer i 9-tiden. Men da stod Dana og Corey utenfor klar til å dra på januarsalg, så av en eller annen grunn ble jeg med og opplevde den største folkesamlingen jeg har sett så tidlig på året på et kjøpesenter i Yokohama. Ikke at jeg kjøpte noe heller. På vei tilbake stoppet toget og begynte å riste skikkelig, det var det største og lengste jordskjelvet jeg har opplevd. Vet ikke hva det vil si for 2012, men vi får håpe på det beste! 2011 var ganske brutalt, men det gikk jo bra til slutt det også. Godt nyttår alle sammen!

2011 september-desember

2011-12-30T04:49:00.002+01:00

September, oktober, november, desember:

2011 mai-august

2011-12-30T04:22:00.002+01:00

Mai, juni, juli, august:

2011 januar-april.

2011-12-30T03:52:00.007+01:00

Januar, februar, mars, april:

Tokyo Disneyland.

2011-12-29T13:43:00.002+01:00

Nå har jeg vært i både Disney Sea og Disneyland, og synes egentlig begge deler var like bra. Disney er jo det beste i verden? Og apropos Simba, gjett hvem som skal se musikalen på lørdag! The Lion King på japansk kan jo ikke bli annet enn fantastisk.

A very merry (multicultural) Christmas.

2011-12-28T13:30:00.002+01:00

Lørdag var det julaften, og vi dro til Asakusa.

Kjøpte kimonoer, gikk i tempel, spiste lunsj på Starbucks.

Jeg fikk denne på tempelet. Stemmer kanskje litt?

Meg, Christine og mamma.

Så dro vi til Ginza, og spiste julemiddag på en izakaya som heter Gompachi. Anbefales! Rødvin, plommevin, sushi og grillspyd på julaften er en helt grei erstatning for norsk julemat.

Så dro jeg hjem igjen og de andre tilbake på hotellet. Så var det klart for julemiddag nummer to. Dana laget thailandsk grønn karri, og italienerene kom med pasta! Så ble det overspising denne julen også. Hele tiden med norsk julemusikk i bakgrunnen. Jeg bidrar jo litt...

Så åpnet vi gaver fra hverandre. Så utrolig koselig!

Før vi spiste enda mer. Og så Tangled, og klokken ble tidlig om morgenen første juledag før vi gikk og la oss. Fin fin fin dobbel julefeiring.

Livet som guide dag 3 & 4.

2011-12-23T11:54:00.003+01:00

I går kom familien til Mita for å se Keio og Tokyo Tower.

Og Christine og meg tok turen opp!

Utenfor var det fullt av julepynt, og vi fikk til og med kjøpt gløgg. Christmas is all around.

I dag dro vi til Kamakura. Der var det veldig fint! Kamakura er en landsby full av buddhisttempler, ca en time fra Tokyo. De lever tydeligvis på turisme, og hadde mange gøye butikker, blant annet en fyr som solgte okarinaer, og mamma var så snill at hun kjøpte en til meg! det fulgte med et notehefte og jeg har allerede lært meg å spille Totoro-sangen. Ny hobby nå.

Utenfor templene hadde folk hengt opp ønsker for det nye året.

Vi spiste tempura til lunsj, og pappa ville at jeg skulle legge ut bilde av at han spiste.

Så gikk vi langt(!) før vi nådde det endelige målet, nemlig Daibutsu, den store Buddhaen.

Veldig stor!

Etterpå dro vi til Yokohama. Det er så fint der! Kommer ikke over det.

Spiste middag her.

Ved siden av jakken til Ringo Starr.

Og det ble selvfølgelig brukt litt penger i butikken.

Nå har jeg nettopp sett Grevinnen og Hovmesteren på Youtube, og har egentlig konkludert med at å feire jul i Japan er/blir helt fantastisk. God jul alle sammen!

Livet som guide dag 1 & 2.

2011-12-21T12:43:00.002+01:00

I går dere! Da kom det etterlengtet besøk til Tokyo. Og jeg snakker ikke om Lady Gaga. (Ha ha... Men hun kom faktisk hun også.)

Jeg løp ut etter forelesning, selv om jeg så for meg at jeg kom til å måtte vente på hotellet ganske lenge før mamma, pappa og storesøster Christine (og de tre små bjørnene... neida) kom frem, men gjett hvem jeg så komme ut av en drosje akkurat i det jeg stod på andre siden av veien? Skikkelig filmøyeblikk.

Med seg hadde de gull, røkelse og myrra. Eller sjokolade, julehefter, hjemmebakte julekaker, og gaver hjemmefra!

(Det beste var selvfølgelig å få se de igjen, men jeg ble veldig glad for dette også.)

Hotellet de bor på ligger i nærheten av keiserpalasset, som er avstengt av et ekstremt stort område med mur og vollgrav og hele pakken, det er bare åpent to ganger i året, tilfeldigvis er en av de på fredag for da har keiseren bursdag.

For mamma og pappa som vanligvis legger bak seg i gjennomsnitt et fjell i døgnet var det nok litt lenge å sitte i ro på flyturen, så vi endte opp med å gå rundt hele keiserpalasset, som med all avgrensingen er, jeg gjentar, et veldig stort område. I Tokyo måler vi avstand ved hjelp av togstasjoner, og vi passerte flere på veien.

I dag ville jeg vise de mine favorittsteder i sentral-Tokyo, så det ble først Shibuya, før vi dro videre til Harajuku der mamma og Christine smakte crepes.

Så var vi i Meiji Jingu.

Før vi dro videre til Roppongi Hills, for akkurat som meg måtte jo de få se utsikten over Tokyo på den andre dagen de er her.

Dette er byen jeg bor i! Elsker det.

Og her er de to som turde å bevege seg bort til vinduet. Han tredje stod litt lenger vekke, men kan iallefall nå skryte av å ha drukket whisky i femtiandre etasje.

Christmas in Tokyo and life in general.

2011-12-19T16:08:00.002+01:00

Dagene, ukene, månedene flyr forbi og når jeg endelig ikke hadde hjemlengsel lenger begynte folk plutselig å fortelle meg at jeg skal hjem snart. Men jeg tenker ikke så mye på det, jeg bare koser meg. Og det gjør jeg, nesten hele tiden. Vet ikke hvordan jeg klarer å finne roen med fire term papers som skal inn i Januar og tre japanskeksamener, men jeg tror jeg ble eksponert for så mye stress at jeg til slutt lærte at det faktisk går an å gjøre ting ferdig kvelden før av og til, og det er viktig å gi hjernen pauser med filmkvelder, shoppingturer og prøvesmaking av julebakst som foregår på kjøkkenet. Jeg liker å bo der det alltid blir laget mat, der det nesten alltid er besøk, der hver kveld er en potensiell filmkveld og folk banker på døren med gummibjørner fra Hawaii.

Og akkurat nå sitter det tre mennesker på et fly til Tokyo, tre mennesker jeg gleder meg helt enormt til å se igjen. I morgen etter forelesning møter jeg mamma, pappa og storesøster og jeg kan ikke se for meg noen bedre julegave. Tenk at jeg har folk som drar så langt for å se meg. Jeg føler meg som verdens heldigste. Og nå har jeg nettopp sett Love Actually sammen med fine jenter, og da føles det som om det blir jul i år også. Love actually is all around, vet dere.

Merry Christmas from Hachiko.

2011-12-17T12:08:00.003+01:00

Ueno Zoo.

2011-12-15T13:58:00.002+01:00

På søndag var jeg med noen venninner til Ueno Zoo. De har pandabjørner, en isbjørn og mange andre dyr. Det var litt trist... Spesielt med elefanten som gikk frem og tilbake på et noe begrenset område, spesielt når man kunne se skyskraperene i bakgrunnen. Dyrehager er ikke det samme når man har blitt voksen nok til å tenke mer over ting.

Og selv om løver er verdens fineste dyr, har jeg egentlig mest lyst til å se de der de egentlig hører hjemme.

Men det var en fin dag! Senere spiste vi udon, og vandret rundt i Tokyo og så på julebelysningen. Det er så masse fint!

Jeg er på bølgelengde med Tokyo nå. Vi har det veldig bra sammen.

Kagaya.

2011-12-13T13:47:00.002+01:00

Mange av dere kommer sikkert til å få bekreftet stereotypier om Japan nå, så først vil jeg si at Japan stort sett er et helt vanlig sted. De skikkelig sære tingene folk alltid skal dra fram når de lager reiseguide over Tokyo ser man ikke noe til med mindre man oppsøker veldig spesielle steder. Når det er sagt, kan du da ende opp med å se veldig spesielle ting.

Alt jeg fikk høre var at vi skulle til en "crazy bar", og assosiasjonene jeg fikk til det var noe helt annet enn det det viste seg å være.

Vi kommer inn i et relativt lite rom, som viser seg å være baren. Vi er de eneste som er der, bortsett fra en dame ved et annet bord som sitter og leser et blad, og sporadisk bryter ut i latteranfall. Jeg er fremdeles ikke sikker på om hun faktisk var en gjest der eller om hun var en del av det "vanlige" inventaret. Mannen som eier baren spør oss om det er ok at han "begynner snart", og går inn i et lite rom og kommer ut igjen med denne roboten som har håndklær på hodet. Så begynner han (mannen altså) å skrike og synge og danse, spør oss hva vi heter og får oss til å håndhilse på roboten...

Så kommer han med menyen, som er skrevet med fargeblyanter i en kladdebok. Alt skjer mens han gjør og sier helt syke ting. Jeg fikk tabusjokk sikkert fjorten ganger! Når vi bestilte fikk vi også velge fra en liste med land hvilken stil vi ville at drikkene skulle komme i, og når vi valgte Kina kom han ut igjen som en gal kineser, og enkelte fikk drikkene i glass som begynte å riste når de ble løftet opp, noe som gjorde det veldig underholdende å prøve å drikke.

Mens andre ble servert drikke på andre kreative måter... Så skulle vi bestille mat, og istedet for at det faktisk stod hvilken mat vi kunne bestille, kunne vi velge mellom små "tekster" som "jeg er ikke så veldig sulten i dag, gi meg noe lett" osv. Og det var selvfølgelig ikke nok å lese det opp, nei, noen måtte synge det for at det skulle gjelde.

Og hele tiden mens vi var der kom han stadig ut med nye leker til oss som vi fikk prøve, og mot slutten hadde han et dukketeater med noen frosker som endte opp med at han kom hoppende ut selv i et froskekostyme.

Jeg er fremdeles forvirret! Men det var utrolig morsomt, som en kombinasjon av bar og barnehage og en merkelig form for performance. Anbefales for en unik opplevelse.

Dana's birthday.

2011-12-04T15:10:00.002+01:00

I går ble min fantastiske romkamerat 22 år, og det måtte selvfølgelig feires. Med kake og brus selvfølgelig. Nei nå lyger jeg. Detaljene om hvorfor vi ikke kom oss til Shibuya i gårkveld kan jeg spare dere for, men la oss bare si at ingen av oss var helt i stand til å spise kake på det tidspunktet, derfor ble det litt dagen-derpå feiring i dag.

Chinatown.

2011-12-01T16:03:00.002+01:00

Var i Yokohama Chinatown i går, og var på all you can eat dim sum som jeg sikkert ikke trenger å si var veldig godt. Var sånn passe mett etterpå. Nå er det første Desember, og juledekorasjonene i Tokyo har allerede vært på plass en stund. Siden jul egentlig ikke er noe annet enn tradisjoner, er det litt vanskelig å si hvordan det kommer til å bli i år. Men jeg er like glad for at det er Desember som jeg alltid er, jeg hører på julemusikk og teller ned dagene til jeg får besøk, og er generelt i veldig godt humør hele tiden. Ting er akkurat sånn de skal være.

Bibimbap in a cup.

2011-11-29T12:02:00.002+01:00

And that was all for today. (I've recently developed a love for Korean food!)

Helg.

2011-11-27T12:08:00.005+01:00

Etter forelesning i går var jeg med noen jenter i klassen og spiste lunsj på italiensk restaurant. Av og til er det litt fint å spise noe annet enn ris, og det var kjempegodt. Vi snakket om mat i forskjellige land (et gjengående tema) og jeg fikk lyst til å reise til Hong Kong. Så snakket vi litt om alder. Kan dere tro jeg er flere år yngre enn hun ved siden av meg på bildet?

Kom hjem og Dana lagde オムライス (risomelett) til middag.

Litt diverse folk var innom, blant annet med dette? Japan altså. Snail essence.

(Grønn KitKat med maccha-smak. For de som lurte så er maccha japansk grønn te, og smaker kjempekjempegodt.) Resten av helgen har egentlig blitt brukt på å skrive en oppgave og gjøre klar en presentasjon til i morgen. Jeg skal snakke i en halvtime, og bruke setninger som "indirect indexical meanings are evoked by the combination of the proposed direct indexical meaning and the context." Gleder meg.

The perfect place to be; Tokyo Disney Sea

2011-11-25T13:34:00.003+01:00

I går var 12 timer i Disney Sea, og en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse. Jeg har ikke ord, det var fantastisk. En perfekt slutt på en av de beste feriene noensinne, og i dag var det egentlig helt greit å begynne igjen.

Kyoto dag 2 & 3.

2011-11-22T14:18:00.003+01:00

I går stod jeg opp til et nydelig Kyoto, frokost på Starbucks der de spilte julemusikk så jeg ble inspirert til å dra til handlegatene og kjøpe julegaver.

Etterpå dro jeg til Kinkaku-ji, eller gullpaviljongen. Fint!

Spiste matcha-is ♥ og tenkte på hvor fint det er å gå på sightseeing alene. Bare det å reise alene er egentlig ekstremt behagelig, jeg liker å ikke måtte forholde meg til noen andre enn meg selv. Men det er gøy å møte andre mennesker også da, så etterpå dro jeg til Ritsumeikan (et universitet i Kyoto som UiB har utvekslingsavtale med) og møtte Victoria! Så ble det en koselig kveld med kaitensushi og jeg ble med hjem der Victoria og Anastasia bor etterpå.

I dag vurderte jeg å dra til Nara, men dro i stedet til Arashiyama, og jeg angrer absolutt ikke. Et av de fineste stedene jeg har vært på i hele mitt liv.

Kunne bare gå rundt i en evighet og være i fred med meg selv og universet. (Haha)

Hei bambusskog.

Jeg betalte for å komme inn i de japanske hagene. Det var verdt det.

Det er faktisk mange som kommer til Kyoto om høsten bare for å se på løvene som skifter farge, og man skjønner vel egentlig hvorfor.

Og jeg merker at jeg har vært litt utsultet på natur og utsikter som ikke involverer skyskrapere siden jeg kom til Tokyo. Dette var så fint!

Og dette var godt.

Så satt jeg ved elven

Og spiste takoyaki, eller blekksprutboller. Det er helt sinnsykt godt altså.

Og mer matcha is, for det er best.

Før jeg dro tilbake til sentrum fant jeg ut at jeg måtte ta en tur i apeparken. Da jeg hadde betalt fikk jeg et kart og advarselen: Don't look a monkey in the eye. Jeg innrømmer at jeg faktisk ble litt nervøs. På veien oppover, som faktisk var en fjelltur i seg selv, gikk jeg forbi et skilt der det stod "The monkey park is not only a monkey. The bird and the deer also look for." For japanere er like flinke i engelsk som jeg er i japansk, nemlig.

Med utsikt over Kyoto.

Så dro jeg ned igjen til sentrum, og surret rundt unødvendig lenge før jeg endelig klarte å møte Victoria og Anastasia og dro til Kiyomizudera, som er kanskje det tempelet folk har anbefalt sterkest å besøke.

Det var så fint at jeg nesten ikke klarte å slutte å si "åååå", spesielt siden de hadde en "special edition" opplysning som de vanligvis ikke har visstnok. Helt fantastisk.

Så fikk jeg de med meg på okonomiyaki, som jeg har hatt lyst til å spise siden jeg kom til Japan, og det var like godt som jeg trodde det var.

Jeg tror jeg har slått personlig rekord i antall bilder i et blogginnlegg, men det er bare et tegn på at det har vært veldig fine dager, og selv om jeg gruer meg litt til å reise tilbake til leksene mine som venter på meg føler jeg at jeg har fått ladet batteriene litt. Tusen takk til fine Kyoto og de som tok seg tid til å være med meg, det var kjempekoselig og jeg skal definitivt tilbake hit en gang.

Kyoto dag 1.

2011-11-20T13:20:00.002+01:00

Kom til Kyoto litt etter klokken sju i dag tidlig, etter å ha tilbrakt natten på en buss som eneste utlending og den eneste som ikke forstod halvparten av hva bussjåføren snakket om. Men det gikk jo fint! Har tilbrakt dagen med Sindre, som blant annet tok meg med til Fushimi Inari Shrine. Jeg var glad for å se skog og fjell, og det virker nesten som om folk er hyggeligere her. Vi møtte for eksempel en dame som brettet origamifugler til oss, fikk oss til å skrive en hilsen til henne i en av fire/fem notatbøker med hilsener fra folk fra steder over hele verden som hun hadde møtt.

171111

2011-11-17T12:59:00.003+01:00

Beklager dårlig oppdatering, men jeg har for det meste vært kjedelig, trøtt og usosial, og aldri før vært så klar for en ferie. Jeg har fri fra forelesninger i en uke, og det skal utnyttes så ekstremt, men aller først skal jeg hvile. I dag var jeg så trøtt at jeg ikke skjønte hva folk sa til meg uansett hvilket språk de brukte. Men kongen av Bhutan var og besøkte universitetet i dag. Og her er en spilleliste; Rosor & Palmblad. Jeg liker: At det ikke er så lenge til jul, folk som snakker fransk & disneykjeks.

Gluttony.

2011-11-13T13:33:00.003+01:00

It's been a while since my last confession. Så her er litt av det jeg har fråtset i den siste uken.

Middagsbesøk med kinamat.

Vanlig frokost, med et ørlite preg av jul.

Fredagsmiddag på kinarestaurant med japanske conversationpartnere. Var i nuddelhimmelen.

Bibimbap på koreansk restaurant med Dana og Corey.

Visste dere at det går an å lage sjokoladekake i mikrobølgeovn på tre minutter?

Great success!

Donuts.

Koreansk ramen til middag på en søndag.

Og plutselig banket det på døren og vi fikk McFlurry!

To spørsmål sånn på tampen:

1. Ble du sulten nå?

2. Hvem er disse mytiske vesenene de snakker om som går ned i vekt i Japan?

Jag fattar alltihop.

2011-11-08T10:36:00.006+01:00

Det går veldig bra for tiden. Positiv flow. Godt humør. Osv. Ser dere at jeg har klippet håret? Eller rettere sagt Dana klippet det for meg. Var flere som kommenterte på at jeg hadde fått så langt hår. Ja det blir langt når man ikke klipper det på et og et halvt år, men det blir også veldig slitt. Fint å ikke legge fra meg lange hårstrå hvor enn jeg går. Veldig fornøyd.

Ikke spør hvor mange ganger jeg har spist spaghetti i løpet av den siste uken. Heller ikke spør hvor mange literflasker med grønn te jeg har drukket i Japan. / Det er noe veldig fint med å være ferdig med forelesninger klokken 12.15 på en tirsdag og ikke skulle dra til skolen igjen før på torsdag. Det er fint når alt har blitt automatikk. Det er fint når man føler seg hjemme når man kommer hjem fra skolen.

Og enda finere når man har fått post fra det egentlige hjemme, eller iallefall fra Ina. Lakris og hjemmestrikkede pulsvarmere, som det fremdeles er altfor varmt til å bruke her, men hvis det noen gang blir vinter her kommer de nok godt med. (Jeg går fremdeles uten jakke.)

Edamame. / Og jeg føler at når man utfordrer seg selv mange nok ganger er det nesten ikke noe igjen som er skummelt. Og når ting ikke er skummelt, er det lettere å tenke på hva man egentlig vil, og vanskelige valg er plutselig ikke så vanskelige lenger.

Ps. Håper dere vil ta dere tid til å se på bloggen til en venninne av meg, Olivia. Klikk her for link. Hun har hatt litt samme opplevelsen som meg når det kommer til hjemlengsel ogsånn, og skrev et veldig fint innlegg om det. Dessuten kan dere få bekreftet at jeg ikke overdriver når jeg snakker om skolen min.

蕎麦

2011-11-06T11:39:00.002+01:00

Fikk se hvordan man lager sobanudler i går. Kunne prøvd også, men overlot det til blant andre Dana og Serruria, jeg holdt meg til å smake. Fikk vite at sobanudler har veldig få kalorier, og det er jo greit nok, men uansett hvor mye man spiser blir man jo sulten igjen nesten med en gang. Men godt er det uansett!

S'mores.

2011-11-04T14:33:00.002+01:00

Kjære Charlotte. Vi skal så gjøre dette når jeg kommer hjem igjen. S'mores, et amerikansk konsept gjort delvis asiatisk ved å grille marhmallows på gassovn ved hjelp av spisepinner. Nammmm.

En høstliste.

2011-11-02T12:32:00.002+01:00

Jeg lengter etter

Familien min, vennene mine i Norge, lakris og literbokser med is. Lengter etter følelsen i magen når jeg ser de første snøfnuggene, og lengter etter å ta bybanen til Nesttun og så Krokeidebussen for å komme meg til Maria og Jonas. Lengter etter å snakke med Amanda som for øyeblikket er i Afrika og ikke har vært på internett på mange uker.

Jeg er lei meg for

At det skjer så mye dritt i Oslo for tiden. Helt sykt at man skal føle seg tryggere i Tokyo enn i Oslo, når det er så mange flere folk her. Sier vel noe om kvaliteten på folkene.

Jeg spiser helst

Curry and riiice.

Jeg ser frem til med skrekkblandet fryd

Å bli ferdig å studere japansk. Det skal bli så fint å få tid til andre ting, men, samtidig litt skummelt fordi jeg er redd for at all tiden jeg har brukt på det skal være bortkastet, at jeg ikke får brukt det til noe og glemmer alt i løpet av veldig kort tid.

Det fineste jeg vet er

Livet, mennesker, musikk... Og mat.

Jeg leser

Forholdsvis enkle dialoger på japansk og ekstremt kompliserte tekster om veldig enkle ting på engelsk. Bare pensum med andre ord. Bortsett fra blogger, da. Jeg leser mange blogger.

Jeg blir så sykt stresset av

Et fag jeg tar som heter Language Beyond Grammar, for jeg klarer ikke alltid å snakke om kompliserte ting på engelsk, og det er så mange fra USA og Australia osv der som bruker kjempeakademiske setninger og har studert sosialantropologi og jeg dør. Og om noen uker må jeg holde foredrag i en halvtime om en artikkel som handler om bruken av ね.

Jeg hører helst på

Maria Mena sitt nye album, Viktoria. Det er så fint.

Jeg drømmer om

Å få betalt for å gjøre noe jeg elsker, og å kunne reise over hele verden men alltid komme tilbake til Norge.

Jeg blir nostalgisk av

Musikk.

Alle bildene er linket til kildene sine, og jeg husker ikke hvor jeg stjal listen fra, men husker at jeg oversatte den fra svensk. ~

Sommerfugler i november.

2011-11-01T11:13:00.002+01:00

Jeg tenker vanligvis ikke så mye over hvor langt hjemmefra jeg egentlig er, helt til jeg ser en sommerfuglsort jeg aldri har sett før. Og så innser jeg at jeg ikke bare er i Tokyo, eller Japan, men i Asia, og at Kina er nærmere enn Norge, og at Kim Jong-Il er nærmere enn mamma.

Jeg har fri helt frem til fredag klokken kvart på tre! (Sånn bortsett fra at jeg har tre innleveringer å skrive og to taler å lære meg utenat da.)

I går brukte jeg forresten Skype for første gang, snakket med Charlotte som fortalte meg at på de to månedene jeg har vært borte har de forandret bussrutene og bystasjonen og jeg merker jeg begynner å få litt angst for at alt skal være annerledes når jeg kommer tilbake. Har det skjedd noe mer jeg ikke har fått med meg?

Halloweenparty in Shibuya.

2011-10-30T13:37:00.002+01:00

(photo stolen from Olivia)

Så hvis dere trodde det var normalt å gå kledd som Pikachu i Tokyo, så kan jeg herved avkrefte dette ryktet. Fikk minst like kommentarer på gaten for dette kostymet som jeg hadde fått i Norge. Jeg og Olivia skiftet til Pikachukostymer i samme etasje som en smykkeforretning som vi måtte gå gjennom for å komme til heisen. Det må ha sett litt rart ut da det kom to Pikachuer ut fra toalettet?

Men noe av det morsomste var jo da vi fant Ash. Eller Æsj Ketchup som vi pleide å kalle han.

(photo stolen from Rin)

Så var det to timer på klubb i Shibuya med fri bar og buffet.

Det gikk veldig fort, og før jeg visste ordet av det ble vi kastet ut klokken åtte. Japan altså.

Her er Sverige representert av Rirakuma og Sailor Moon! Vi ble stående en halv evighet utenfor klubben mens folk desperat prøvde å få oss til å bevege oss mot stasjonen. Utlendinger altså.

Så fikk en tilfeldig gatemusikant mest sannsynlig den største oppmerksomheten han noengang har fått og plutselig var det allsang.

Etter det var det litt frem og tilbake, og så dro jeg hjem. Sliten Pikachu på toget, jeg hadde tross alt vært på min første baseballkamp samme dag. Vet det er litt out of character av meg å dra på sportsarrangementer, men man må jo støtte skolen sin når de spiller mot erkerivalen Waseda. Ærlig talt glemte jeg litt å følge med på kampen fordi heiagjengen og musikken var mer fascinerende, men det var gøy å få være med på noe så stort og merke "the school spirit" på skikkelig, synes det er dumt at vi ikke har det på samme måte i Norge.

先生

2011-10-28T13:20:00.002+02:00

Jeg har en lærer som kommer inn i klasserommet og sier han har vondt i øynene fordi han så en trist film i går. En som forklarer at selv om han gikk på do før timen begynte må han gå igjen fordi han begynner å bli gammel og det begynner å bli kaldt ute. En lærer som får latterkrampe fordi en av studentene svarer på en måte som høres frekt ut på japansk, og som gir alle andre i rommet latterkrampe når han bruker morsomme eksempler og lærer oss ord som han skynder seg å viske vekk igjen fra tavlen og sier vi ikke må si til de andre lærerne at han lærte oss.

Og så har jeg en lærer som tar med seg kosedyr til timen fordi vi snakker om skumle ting som krig og atombomber, og til psykologitimen i går tok hun med seg en frukt som vi fikk lukte på. Hun får oss til å tegne og fortelle personlige ting i timene, samtidig som hun deler veldig personlige ting fra sitt liv. Leksene er fulle av kommentarer som "you really are in the self-reflecting stage" og "is it your upbringing or your personality that causes your rather quiet way of dealing with anger?"

De to siste dagene har jeg blant annet:

2011-10-26T13:30:00.002+02:00

Spist lakris! Takk til Ursula som tenkte på meg da hun så denne.

Drukket matcha creme frappuchino og blitt frelst.

Vært på fest i Roppongi arrangert av Tokyo International Film Festival. Det var mange pretensiøse filmfolk der, men jeg liker Roppongi, minner meg om andre dagen i Japan da jeg var der og så utsikten over Tokyo og bare åh.

Ja, og så har jeg kjøpt meg kostyme til Halloween! Tror det er litt større her enn det er i Norge. Kanskje litt. Så Dana var så snill og fikset neglene mine så de skulle matche kostymet. Noen som vil tippe hva jeg skal være? 14 yen til den som gjetter riktig.

Our Magic Hour

2011-10-24T14:42:00.002+02:00

I går var det tid for å kultivere seg litt, vi dro nemlig til Yokohama for å gå på kunstmuseum og se Yokohama Triennale, som (kopiert rett fra nettsiden) er Japan’s leading international exhibition of contemporary art, held once every three years. First held in 2001, and subsequently in 2005 and 2008. This year’s edition, which marks the 10th anniversary of the founding of the Triennale, also features various related programs that offer visitors a chance to “look, nurture, connect.” Du kan lese/se mer her.

Her er Dana utenfor Yokohama Museum of Art.

Fra en del av utstillingen. Hvis det er vanskelig å lese:

1. Watch something moving in the wind.

2. Lay down on a street and change the view of the world.

3. Exchange one of your shoes with someone.

4. Call out to a squirrel in the city.

5. Open every drawer as quickly as possible.

6. Look at people watching a movie.

7. Wait for something while the sun is shining on you.

Denne var noe av det fineste, synes jeg.

Og en annen kunstner hadde tatt mange bilder av katten sin før og etter at den døde.

Vi gikk et stykke for å komme til en annen del av utstillingen, og jeg fikk se litt av Yokohama.

Mye finere enn Tokyo, synes jeg. Man merker faktisk at man har bedre plass å bevege seg på, jeg føler meg iallefall mye bedre da. Blir kanskje å overdrive litt å si at det minner om Bergen, men jeg følte meg nesten litt hjemme der.

Dana, Rin og Johanna.

Og alle var einige om at det var ein kjekk tur!

三縁山増上寺

2011-10-22T12:14:00.002+02:00

I dag var det tid for tempelbesøk etter forelesning igjen. (Eller, rettere sagt etter en stor lunsj i kafeteriaen og diverse komiske fotoshooter på campus som dere kanskje får se senere.)

Zozoji er et tempel som ligger i gåavstand fra universitetet, og rett ved siden av Tokyo Tower.

Olivia og Ka.

Det var forresten Tokugawaklanen sitt familietempel i Edo-perioden. Faktisk faktisk.

(Tokugawa Ieyasu er et navn du får høre veldig mye hvis du studerer japansk kultur/historie.)

På de andre bildene ser det ikke ut som om dette er midt i Tokyo, men her ser dere det altså. Det er så merkelig, ser ikke ut som om bygningene foran og bak hører til på samme bilde. Jeg synes det er litt stilig å kunne se det tradisjonelle og det moderne på en gang.

Og i dag så vi til og med deler av buddhistiske seremonier. Frysninger! Har så lyst til å lære mer om dette, kunne gått i templer hver dag hvis jeg ikke hadde hatt andre ting å gjøre.

Norwegian Formula og lakris.

2011-10-20T13:44:00.005+02:00

Vanskelig å motstå fristelsen når man ser sånt i japanske butikker.

Jeg har virkelig skjønt hvor stor del Norge er av identiteten min etter at jeg kom hit. Jeg er skikkelig stolt over å kunne svare Norge når noen spør meg hvor jeg er fra, og jeg elsker å fortelle om det fine fine landet mitt, noe som gjorde stiloppgaven vi hadde i dag ekstra gøy. Litt morsomt å skrive om troll, reinsdyr, smalahåve og trikk på japansk.

Men jeg liker Japan også, da. Og Norge har mye å lære av Japan i matveien, synes jeg, selv om det er skandaløst at det ikke er mulig å oppdrive en liten lakrisbit her uten å måtte reise til Ikea. Bortsett fra svensker er det heller ingen som forstår hvorfor jeg har så lyst på det. Hva er galt med folk? I Tyskland sier de visst at det er dårlig for potensen, og da jeg nevnte for Shinobu, som bodde i Norge i fjor, at jeg savnet det, svarte hun med "that disgusting crap!?" eller noe i den duren. Må le litt da, selv om jeg lett hadde byttet ut den neste sushilunsjen mot en pose med tyrkisk pepper.

Kulturrelativisme.

2011-10-18T13:43:00.003+02:00

Et bevis på at campus er litt større enn det jeg er vant til, er at jeg først i dag ble gjort oppmerksom på at det finnes en tredje kantine. En kantine med store porsjoner og verdens søteste dame bak disken som ga oss druer på vei ut igjen.

Der satt vi over ramen og dry curry og misosuppe og utvekslet kulturelle forskjeller i matveiene, en fra Norge, en fra Spania, en fra Kina og en fra Amerika. Det er kanskje det beste med å være på utveksling, man lærer så mye om andre kulturer, ikke bare landet man reiser til, men man møter jo folk fra hele verden. Jeg ble ekstra fascinert av hun fra Kina som syntes det var synd at det var så mange gresshopper i Japan når de ikke spiste dem. Samtidig er det jo bare fordi det er uvant for meg, for de syntes jo at tanken på å spise reinsdyr var skikkelig rart. Og dere skulle sett ansiktene når jeg sa at pappa av og til serverer hvalkjøtt til middag. (Men visstnok solgte de ramen med hval i kantinen)

Så man lærer mye om sin egen kultur også, når man får høre hvordan den ser ut utenfra. Nå går riktignok jeg rundt og gir alle her et inntrykk av at Norge er kjempedyrt og kjempekaldt. Men alle synes jo Japan er dyrt, jeg bare... Kom til Norge. Eller la være hvis du vil beholde pengene dine.

Og en ting til: Jeg har aldri tenkt på det som noe spesielt at jeg er fra en øy, men hver gang jeg tilfeldigvis har nevnt det her har folk reagert og blitt skikkelig imponert.

Sånt som er annerledes i Japan.

2011-10-17T13:52:00.002+02:00

Hvor mange ganger har dere sett noen sykle rundt med apen sin i Norge?

Jeg glemmer av og til at ikke alle som leser dette også studerer japansk og vet mer om Japan enn meg, sånn som omtrent alle jeg omgir meg med gjør. Tine Katrine ville vite ting som skiller seg fra Norge, og der er det mye å ta av, men her er en liten liste.

Undervisningen. I hovedsak japanskundervisningen. Enkelte lærere er veldig strenge... Og vi får karakter på alle leksene og prøvene vi leverer inn, så jeg får vel ca 10 karakterer i uken. Kommer man ett minutt for seint, regnes det som for seint, og hvis man ikke kommer bør man gi beskjed til foreleseren på forhånd. I tillegg, i japansken, så må vi rette våre egne lekser til de er perfekt i henhold til det de vil vi skal skrive, og hvis de har bestemt seg for at vi skal svare på en spesifikk måte hjelper det ikke om det vi skriver er grammatisk korrekt hvis det ikke er akkurat den setningen de vil ha. Det kan være litt frustrerende men man må jo bare finne seg i det. De andre fagene er ganske easygoing, men japansken er definitivt mye, mye strengere enn i Norge, der det var relativt lett å få oppgaver godkjent og gå opp til eksamen.

Kleskodene. Dette er nok bare i Tokyo, men siden jeg kom hit har jeg ikke følt at det har vært sosialt akseptert å ta på seg dongeribukse og hettegenser og gå ut døren. Med en gang man kommer på toget ser det ut som om alle jentene har brukt fire timer på å gjøre seg klar, og på skolen går guttene med dress. Fint at jeg faktisk tok med meg alle kjolene mine hit. Og så virker det ikke som om Japan har samme greien som Norge med at man "skal være forsiktig med å snakke om vekt ogsånn så ingen får anoreksi." (ser teit ut når jeg skriver det, men det er jo sant?) Hvis du kjøper et jenteblad/magasin her så er det sannsynligvis flere sider med tips til å gå ned i vekt, og hvor mange kilo du kan gå ned/cm du kan miste rundt midjen osv. Og det er liksom snakk om hvordan du kan gå ned fra 50 til 45 kilo, som om de ikke var små nok fra før. Har sett veldig få "store" folk her, og halvparten av de har vært utlendinger.

(Det er heller ikke sosialt akseptert å spise mens man går.)

Og når man går inn i en butikk, uansett hvilken, roper alltid de som jobber der IRRASHAIMASEEEE med veldig høye skingrende stemmer. Jeg tror de går på kurs for å lære å rope det mest mulig skingrende? Hva det betyr? Vel.. eh... Velkommen? Japansk har veldig mange høflighetsfraser som er vanskelig å oversette direkte. Og så liker de å rope, tydeligvis. De går og roper masse hele tiden, på stasjonen for eksempel, og det kan jo være litt skummelt når man ikke forstår halvparten av det de sier. Men jeg har skjønt at det vanligvis ikke pleier å være så viktig.

Og når det gjelder togene, så er vel dette noe de fleste har hørt om, men det er noe helt annet enn noe jeg har sett noen andre steder. Det er stasjoner over alt, jeg har tog som passerer soveromsvinduet mitt konstant, og når jeg har tidlige forelesninger (eller skal hjem seint) står jeg helt seriøst ofte skvist i togvognen. Det er sånn at du tror det ikke er plass til flere, så kommer det på femten stk til. Men japanere er faktisk flinkere til sånt enn f.eks nordmenn ville vært, de er flinke til å stå i kø, og flinke til å ikke presse, så det går liksom greit. Og jeg ble ekstremt fort vant til det. Når det ikke er fullt på toget og jeg faktisk får sitte blir jeg alltid veldig glad, og jeg har lært meg å sove på toget slik som alle japanerene gjør. En annen ting er jo at det er "vanlig" å ta selvmord på togskinnene... Det er enkelte linjer som er mer "populære" enn andre, og der får man faktisk beskjed på høytaler om at toget kanskje må stoppe brått for å forhindre en "ulykke."

Og så er det fascinerende hvordan Japan velger å bruke pengene sine. Hvordan får de råd til å randomly skyte opp masse fyrverkeri som folk kan se på gratis? Hvordan har de råd til at det alltid er ca fem ansatte på en kafé/restaurant/butikk der det tilsvarende i Norge hadde vært en eller to? (Ursula fortalte at hun hadde kjørt forbi en bensinstasjon der det stod tre folk og vasket en bil...) Og hvordan har de råd til å gi vekk 10 000 flybilletter? Det er interessant, men jeg forstår meg ikke på økonomi uansett, så.

Hvis det er noe spesielt dere lurer på er det selvfølgelig bare til å spørre.

Yoyogi & Harajuku på en Søndag.

2011-10-16T13:39:00.003+02:00

I dag var vi en del jenter og en gutt (haha) fra Hiyoshi som dro til Yoyogi Park for å gå på vegetarfestival!

Der var det mange folk, og forresten var det skikkelig sommervarme i Tokyo i dag. Jeg skjønner ingenting, er det ikke Oktober?

Det var mange boder med diverse mat.

De fleste hadde altfor lange køer så da vi ble sultne kjøpte vi karri, for der var ikke køen så lang, men det var godt altså. Ps. Jeg vil ha en sånn bil.

Etterpå så vi på loppemarkedet, som er i Yoyogi Park hver helg, tror jeg? Det var fantastisk, folk sitter i hele parken og selger klærne sine kjempebillig, jeg kjøpte et kjempesøtt skjørt for 100 yen, ca 8 kr.

Så gikk vi til Harajuku. Det må være verdens søteste sted, dog kanskje det eneste stedet man kan kalle søtt uansett, så.

Helt normal mengde folk altså. Vi så på kostymer til Halloween, og de fleste fant noe også, men jeg vet ikke. Tror jeg tar meg selv litt for høytidelig til å kle meg som maid eller school girl.

Jeg fikk crepe da, så jeg var glad, selv om skoene jeg ville ha ikke fantes i min størrelse. (Passer ikke alltid inn i største størrelsen her, hehe.)

Så før vi tog toget hjem igjen måtte vi selvfølgelig ta purikura... Haha!

Kagurazaka

2011-10-15T13:40:00.002+02:00

Jeg merker at jeg har utviklet en preferanse for de mer tradisjonelle japanske stedene i Tokyo. Etter forelesning i dag hadde jeg lunsj med en jente i klassen, og så tok hun meg med til Kagurazaka, som er både geishadistrikt og har et veldig historisk preg over seg. Elsker at det går an å bare ta toget til slike rolige steder etter skolen, jeg er nok ikke like storbymenneske som jeg trodde. Vi var også inne i tempelet, der det ikke var lov til å ta bilder, og jeg sverger jeg hadde en nesten-religiøs opplevelse der inne. Det var bare så altfor fint, og stemningen var helt ubeskrivelig, og jeg skjønte virkelig hvorfor folk går der for å be. Og siden jeg har utført to tempelbesøk på to dager, kan vi vel trygt si jeg har nådd pray-delen av eat, pray, love? Gah, klarer meg forresten fint uten siste del.

Asakusa / 浅草

2011-10-14T16:18:00.002+02:00

I dag dro jeg til Asakusa, med Aya. Der var det utrolig fint, hun sa det minnet veldig om Kyoto så nå gleder jeg meg enda mer til å dra dit. (Har bestilt tur i November!)

Vi kastet mynter i en..greie, og ønsket oss ting.

Og ristet på en annen..greie, og fikk en pinne med et tall som bestemte hvilken skuff vi skulle åpne, og der var det lapper der det stod hvor heldige vi er/blir. Jeg fikk "regular luck".

Etterpå gikk vi og spiste kaitensushi (rullebåndsushi) før vi gikk litt rundt, men alle butikkene var stengt og det begynte å regne.

Så vi gikk inn på en kafé og spiste noe veldig godt og snakket om fremtiden og Norge og Japan ogsånn. Veldig fint.

Vi kommer älska dig då.

2011-10-13T13:25:00.006+02:00

Du kommer resa dig och gå, du kommer lära dig mitt namn
Det kommer tidvis att bli svårt, det blir kallt och åskan kommer gå
Men jag ska gnugga dig varm, jag ska viska ditt namn
du ska somna i min famn
Vi kommer älska dig då

Och det kommer att bli tjat, och vi kommer säga nej
Du kommer smälla i dörrar och skrika: jag hatar dig
Det blir många hårda ord när du sätter oss på prov
för att se om vi står kvar
Vi kommer älska dig då

Och så kommer det en dag, när någon sliter ditt hjärta itu
Du gråter på ditt rum, och vi undrar: vad gör vi nu?
För den tröst som vi vill ge, den vill du inte ha
Du kommer vända dig bort, du kommer be oss att gå
Och vi, vi kommer älska dig då

Du växer och blir stor, och en dag är du längre än jag
Hittar nån annanstans att bo, det är tyst, ditt rum står tomt
Vi ställer in nåt gamalt skräp, och blir sittande en stund
och tänker tillbaks
Vi kommer älska dig då

Men det kommer alltid finnas de, som vill sätta dig plats
Och de som vill tala om att du är ingenting värd
Men då minns du vad vi sagt, och du vet att de har fel
Du kommer inte höra på
Du kommer vända dig och gå

Och vi ska följa dina spår, vi vill veta vad du gör och hur det går
Och sen efter några år, sitter vi barnvakt så ofta vi får
Och vi är stolta, kan du tro, stolta som få
när vi ser dig med de små
Vi kommer älska dig då

Och så en mörk och kulen höst, när din mor är trött
Då tar du dig tid, kommer över nån söndag med en flaska vin
Du gör vinter i vår trädgård, medan vi sitter och ser på
och sen äter vi en bit
Vi kommer älska dig då

Jag lägger handen mot din kind
Mina läppar mot din panna
Och jag viskar några ord som du inte kan förstå
Men som ska skydda dig ända.

Leste denne teksten på bloggen til Lise, og begynte å grine på skikkelig. Visste ikke at det gikk an å savne noen så mye som jeg savner mamma og pappa. I tillegg tenker jeg mye på at jeg har blitt tante og at jeg ikke er der for å se nevøen min. Snakket med en annen jente i klassen som også sa hun hadde hjemlengsel i dag, og jeg ble så glad for at jeg ikke er den eneste. Man føler liksom at man ikke har lov å si det høyt. Jeg angrer ikke på at jeg reiste altså, men jeg er glad jeg bare skal være her et semester.

Onsdagseventyr.

2011-10-12T14:25:00.003+02:00

Takk for respons på forrige innlegg, bra alle liker mat!

I dag begynte jeg dagen med dette. Våknet av meg selv kvart over åtte på en fridag.

Dro etter hvert hit, til Kichijoji, der jeg skulle møte Ursula.

Var dog førtifem minutter for tidlig ute, noe jeg nesten alltid er når jeg skal steder jeg ikke har vært før, man vet jo aldri hvor lang tid det tar, selv om det aldri egentlig tar så lang tid. Uansett, utforsket litt jeg, fant blant annet en bokbutikk.

Der jeg fant denne, Mummipappa og Havet på japansk. (Eller Pappaen og Havet, som jeg tror den heter på norsk?) Skal prøve å lese den iallefall.

Etterpå dro vi hit, til Ghiblimuseet, og det var fantastisk fint! Det var ikke lov til å ta bilder inne på museet, men det var fint for da trengte man ikke tenke på noe annet enn å se på alt det fine. Originale tegninger, kattebussen, og minikino med film.

Og så fant jeg den største Totoroen i suvenirbutikken, og den måtte selvfølgelig få bli med hjem?

Der jeg spiste nudler til lunsj. Og det er sikkert kjempeuhøflig å stikke spisepinnene rett ned i maten men jeg er rebell når ingen ser på!

Tom.

2011-10-11T13:00:00.001+02:00

Akkurat nå har jeg aller mest hjemlengsel og veldig lite fantasti, så kan ikke dere si ifra hvis det er noe dere vil at jeg skal skrive om? Har det blitt litt mye mat og skole?

har bestämt att stå helt utanför det där som jag blir ledsen av

2011-10-09T12:43:00.002+02:00

Som dere ser har jeg hatt en ekstremt sosial og innholdsrik helg. Eventuelt... Jeg drukner i lekser. Viet store deler av dagen på å sette meg inn i the Japanese Perception of the Atomic Bombing, som er det mest intense faget noensinne. Vi snakker folk-begynner-å-grine-i-timen-intenst. Men veldig lærerikt også, et tema jeg visste sjokkerende lite om.

Men kul spaghetti?

Fat Buddha Tokyo.

2011-10-07T14:33:00.002+02:00

Ok så har jeg fremdeles ikke vært i Kamakura og sett daibutsuen, men i går var jeg her, på en izakaya som heter Fat Buddha Tokyo, og ligger i Shibuya.

Hadde vært på campus fra før 9 om morgenen til 6 om kvelden, som jeg er hver torsdag, så det var greit å ta av seg skoene og sitte med beina i kors og drikke øl og spise god mat.

Masse god mat!

Dana møtte igjen en venn som var på utveksling på hennes universitet i USA for flere år siden, så det var litt gjenforening. Her hadde han nettopp spurt hvordan det ser ut på hybelen vår, så hun tegnet alt ned til hver minste detalj som f.eks edamamebønnene i fryseren.

Fin kveld!

Then I'm laying out my winter clothes and wishing I was gone.

2011-10-05T12:57:00.002+02:00

Nå føles det litt mer som Oktober. Fant meg en kafé i nærheten av campus mens de andre hadde forelesning i japansk litteratur, der jeg satt og øvde meg til kanjiprøven i morgen. Tre prøver i uken, og jeg vet ikke en gang om jeg blir flinkere, vet bare at jeg ikke kan mye av det jeg trodde jeg kunne. Men det er vel et steg i riktig retning det også.

Smilefjes!

2011-10-03T13:07:00.003+02:00

Endelig fikk jeg pakke i posten! Det er så deprimerende når den er tom hver eneste dag... hint hint... Hjemme er jeg sikker på at det lett kan gå et halvt år uten at jeg spiser melkesjokolade, men utilgjengelighetsprinsippet har gjort at jeg har hatt veldig lyst på det helt siden jeg smakte sjokoladen her som er... Ikke helt det samme. Tusen takk til Christina, nå har jeg et lite lager som jeg kan gi til folk for å vise det beste Norge har å by på, i tillegg til litt til meg selv selvfølgelig.

Ja der har dere adressen min forresten, salt lakris mottas med veldig stor takknemlighet. Kjøpte litt på ikea, og roomien min sa det var det rareste hun hadde smakt i hele sitt liv. Lover å sende noe tilbake til alle som sender noe til meg, må bare komme over den ekstremt store personlige barrieren som heter å gå på postkontoret i Japan for første gang.

Hanabi.

2011-10-01T13:25:00.002+02:00

I dag var jeg invitert med på hanabi, av Ursula som jeg pleier å sitte med i japansken. Hun er tysk og en av de jeg har snakket mest med siden jeg kom hit.

Hun kjente nemlig en japaner som hadde reservert plass siden klokken halv ni i dag tidlig. (Vi hadde forresten forelesning fra ni til tolv, det har vi hver lørdag. Bare nevner det.)

Vi kom i firetiden, og satt og spiste mens det kom flere og flere folk.

Blant annet de skjønneste ungene.

Og akkurat som om det var meningen forsvant skyene på himmelen.

Og Manuel fant frem en whiskeyflaske, og jeg kom på at whiskey ikke er noe godt.

Og så endelig, førti minutter med fyrverkeri. Det fineste i verden, som er kanskje det vanskeligste i verden å ta bilde av, så jeg lot for det meste være. Og så sendte jeg masse tanker til de der hjemme og det som skjer for tiden, tenker på dere hele tiden.

Eat pray love.

2011-09-28T13:57:00.004+02:00

Jeg har funnet mitt favorittsted på universitetet. Bortsett fra kantinen selvfølgelig. Nei stryk det, jeg har funnet mitt favorittsted å studere på iallefall, i øverste etasje av den fineste bygningen kan man sitte under åpen himmel og se på Tokyo Tower, og det er stille der.

Ellers går det mye i mat. Reiste til ikea, kjøpte mat. Reiste til Yokohama for å kjøpe klær, kjøpte mat. Var på en slags all-you-can-eat-all-you-can-drink (kommer ikke over det...) event på en restaurant i går, som jeg ble invitert til av en japansk jente jeg møtte på skolen. Snakket engelsk med japanske businessfolk og fikk betalt for det i tillegg? (Nevnte jeg at de betalte for maten og drikken?) Det var noe av det gøyeste jeg har gjort siden jeg kom hit, siden de jeg snakket med var kjempekoselige. Det var blant annet en 58 år gammel dame som ble kjempeoverrasket over at jeg likte John Lennon og visste om hippietiden. Heh? Bildet er dagens middag. Nam. Føler jeg må bevege meg inn i pray-delen av eat pray love snart. Men jeg tror ikke det kommer til å skje.

Middag.

2011-09-26T14:31:00.003+02:00

Så utrolig godt. Middag på en italiensk restaurant i nærheten av skolen, med Dana før vi reiste hjem etter å ha vært på skolen hele dagen. Jeg hadde to forelesninger i dag, begge i fag jeg fikk lyst til å ta videre, så kommer sannsynligvis til å ende opp med alt for mange fag og et sterkt behov for en sånn klokke som Hermione hadde. Professorene her er bare altfor bra. Og siden det ofte går lang tid imellom fagene blir det tilbrakt en del tid på campus, noe som forsåvidt gjør meg veldig lite da man kan sitte i kantinen og pugge kanji mens man ser ned på tokyomenneskene som vrimler på gatene utenfor, og drikke gratis te. Ja, det er gratis te i kantinen. Jeg vet ikke hvorfor, men føler ikke helt behov for å spørre heller. Jeg bare nyter det så lenge det varer.

ごちそうさまでした。

2011-09-24T12:05:00.003+02:00

Hun jeg bor med lager kjempegod mat til oss hver eneste dag, som i går, pastasalat. Jeg får dårlig samvittighet og prøver å ta oppvasken så ofte jeg kan. Vi har kjøpt nesten alt vi trenger til hybelen i rosafarger og på en lørdagskveld som i kveld går vi på butikken og kjøper hver vår tipakning med is.

Og så fikset hun neglene mine i dag. Fint?

Alle disse dagene.

2011-09-22T14:29:00.003+02:00

Marlou ville helst at vi skulle ta en nærmere titt på kaldenderen jeg kjøpte her om dagen, så da gjør vi det. Jeg blir bare glad om det er noe spesielt dere vil jeg skal vise eller skrive om, så spør i vei!

På LoFt i Shibuya har de hyllevis med kalendere for tiden, som varer ut 2012. (Altså den siste kalenderen noensinne... Neida.)

Jeg valgte en av de mest jentete jeg fant, selvfølgelig.

Inni er det mange sider med ting som er gøye å fylle ut når det for eksempel er en tyfon og man ikke kan gå ut, som i gårkveld.

Og plass til mange eventyr som kan finne sted i for eksempel Tokyo eller Bergen eller spennende steder man kanskje skal gå på skole neste høst.

Pluss litt ekstra reflektering hver måned. Det er jo nødvendig.

Bakerst er det unyttige ting som kalorioversikt og nyttige ting som kart over linjene i Tokyo.

Fin, eller hur?

台風

2011-09-21T11:13:00.002+02:00

Sitter for øyeblikket midt inne i en tyfon, det drypper fra taket mitt og det blåser så man tror bygningen skal knekke sammen hvert øyeblikk. Det har regnet i hele dag, og forelesninger har blitt avlyst. I sted gikk strømmen, men nå er den heldigvis tilbake, for uten den har vi ikke tilgang på verken lys eller internett. Det var litt koselig før i dag, men nå håper jeg det går over snart. Min første tyfon.

Rain.

2011-09-20T12:32:00.004+02:00

I dag regner det i Japan. For første gang siden jeg kom hit var det litt kjølig å gå rundt ute i bare kjole. Jeg liker det, tror jeg. Det siste døgnet har jeg vært på innflytningsvelkomstfest der de presset alle som bor i de tre, fire(?) bygningene her inn i et lite rom og ga oss gratis drikke, før vi gikk på puben og jeg la meg åtte timer før min første forelesning på Keio, som gikk fint forresten, veldig forskjellig fra forelesningene i Norge, for her skal alt være perfekt og alle skal kunne alt, og jeg tror jeg kommer til å få mye utbytte av det. Etterpå møtte jeg Oda, som er i Japan akkurat nå, og så gikk vi rundt i Shinjuku og Shibuya, og jeg kjøpte meg en fin dagbokkalender.

Bildet er ikke mitt, det er linket og beklager referatformen på innlegget men jeg er trøtt og vil egentlig bare sove. Oyasumi.

Today I am feeling love & immense gratitude for those people who are challenging me in my life.

2011-09-18T14:05:00.002+02:00

Pleier du å komme tidsnok?

Ja, er som regel altfor tidlig.

Har du bra kondis?

Ikke for øyeblikket. Ikke de siste fem årene...

Når ble du sist tatt bilde av?

I sted da vi spiste middag. Måtte dokumentere første hjemmelagde middagen på hybelen! Dana (romkameraten min) lagde curry og det var kjempegodt.

Hvordan kjenner du deg nå?

Ekstremt trøtt, mett og ganske fornøyd.

Var du på festival i sommer?

Ja, jeg var jo på Periferifestivalen.

Vanligste fargen på klærne dine?

Grå, svart, hvit eller brun.

Kan du lage mat?

Ja.

Hva studerer du?

Japansk språk og kultur.

Er du fotogen?

Av og til. Av og til ikke. Virkelig ikke.

Når og hvor gråt du sist?

I går, fikk akutt hjemlengsel som varte i ca fem minutter, så gikk det over.

Var det pinlig å svare på forrige spørsmål?

Egentlig ikke.

Hadde du en bra kveld i går?

Ja, jeg gjorde ikke noe spesielt men. Fint å slappe av også.

Din favorittdrikk om morgenen?

Kaffe! Savner kaffetrakter... (Men Starbucks ti minutter unna er grei kompensasjon.)

Har du noengang hatt en jobb?

Ja, har jo jobbet tre somre nå, med helger innimellom.

Er du sjenert?

Det kommer veldig an på hvem andre som er i rommet, men ja med ganske mange mennesker er jeg sjenert. Litt morsomt, for her i Japan har jeg bare latet som om jeg er utadvendt og gått bort til folk og begynt å snakke uten at jeg egentlig kjenner de, noe jeg hadde hatt mye større problemer med å gjøre hjemme.

Når stod du opp i dag?

10.

Hvilket TV-spill spilte du sist?

Soul Calibur hos Maria og Jonas. (Eg saknar dykk.)

Hvilket TV-spill er din favoritt?

Eh, det må vel bli Buzz kanskje.

Hvor mye skal til for at du skal bli full?

Kommer helt an på hva og når og om man har spist middag, vel.

Har du spydd offentlig?

Delvis? Spydde mye i veikanten da vi var på bilferie da jeg var liten. Good times.

Jeg sover

Mye.

Hva sa du sist?

"Ok, great."

Hvem ringer du når du er sint/lei deg?

Amanda eller Charlotte. Eller så bare sender jeg sms, eller går på fb og skriver en lang inboksmelding til Maria.

Hva trenger du nå?

Søvn.

Er du alene nå?

Alene i rommet, ja.

Hva var det første du sa i dag tidlig?

Good morning!

Har du sovet i din egen seng i natt?

Ja, men nei, det føles ikke som "min egen seng" helt enda.

Har noen andre sovet i din seng i natt?

Nei??? (Har forresten ikke lov å ha besøk uansett, ikke at jeg hadde planer om det, men haha "no love" som de sa på orienteringen.)

Har du førerkort?

Ja!

Har du fine sko?

Jaa, mange.

Hva ser du frem til denne uken?

Velkomstfest her på huset i morgen, og første forelesning i "Psychology in Contemporary Japan" på torsdag. Tror det blir bra!

Listen er stjelt fra mange forskjellige blogger, og bildene er linket.

En veldig japansk fredag.

2011-09-17T12:31:00.003+02:00

I går startet med frokost, klesvask, lekser og et intervju med hun som skal være min japansk-sensei dette halvåret, på japansk selvfølgelig. Jeg klarte iallefall å bevise at jeg ikke burde blitt plassert i et høyere nivå.

Etterpå ble jeg med roomien og noen av hennes venner til Harajuku, der vi var inne i mange rare butikker, blant annet fangirlbutikker for japanske boybandgutter jeg ikke aner hvem er, og så tok vi purikura! Det var gøy.

Jeg smakte crepe for første gang, det var så godt at jeg for femtende gang siden jeg kom til Japan tenkte at "dette skal jeg spise hver dag." (Ja det er kake, is og jordbær inne i pannekaken.)

Så måtte jeg skynde meg tilbake til stasjonen.

For å dra hit, til Shinjuku, sammen med resten av verden føltes det som.

Jeg skulle nemlig møte flere av de som var på utveksling til Bergen i fjor.

Vi var på izakaya, og kunne drikke så mye vi ville mens vi var der så lenge vi bestilte mat og betalte en viss sum, som ikke var altfor høy. Helt utrolig egentlig når man kommer fra Norge.

Etterpå var vi på karaoke! Det var kjempegøy. Jeg sang Wannabe av Spice Girls og Total Eclipse of the Heart av Bonnie Tyler blant annet. Beste fredagen.

På en helt vanlig onsdag.

2011-09-14T16:01:00.002+02:00

I dag dro jeg og roomien til Yokohama og fikk endelig tak i mobiltelefoner. Hurra!

Så satte jeg meg på et tog, som viste seg i gå i feil retning, så jeg gikk av igjen, og satte meg på et tog mot Shibuya der jeg skulle møte Shinobu! Endelig.

Hun viste meg mange fantastiske butikker, blant annet Disney Store.

Så ble vi skikkelig, skikkelig sultne så vi gikk og spiste skikkelig, skikkelig gode hamburgere.

Og så gikk vi litt mer rundt og så på gøye ting helt til det var blitt mørkt (altså det blir mørkt her klokken 6 om ettermiddagen, men uansett) og vi var trøtte.

Har forresten kjøpt meg verdens minste kamera, som man visstnok kan plugge rett inn i pc'en og som ikke bruker batterier. Vet ikke om det funker enda men tror det lader nå. Virket veldig nødvendig da jeg så det i butikken nemlig.

日本の生活

2011-09-13T14:20:00.002+02:00

Bare et lite illustrasjonsbilde. Var i Shibuya i kanskje ti minutter her om dagen for å prøve å få tak i mobiltelefon.

Lang dag i dag, men fin dag. Hadde placement test... Den gikk greit tror jeg. Først trodde jeg at det hadde gått helt på trynet helt til jeg kom ut og snakket med de andre som heller ikke hadde gjort noe på de siste sidene. Hadde jo ikke noen planer om å komme på de mest avanserte nivåene heller.

I ettermiddag var det tidenes morsomste housing orientation. Det oppstår så mange morsomme setninger når japanere som kanskje ikke er de flinkeste i engelsk skal forklare ting, som "please get alone with your roommate" og som det står på skiltet nede i gangen; "rules of the visitor: the visitor can not enter without the permission."

Etterpå var vi på "the tour" og så gikk vi til "the pub, where we have drink together." Veldig gøy å møte de andre som bor her, det var av en eller annen grunn mange franskmenn, men det er en del svensker her også. (Og veldig gøye koreanere og en meksikaner!) Og nå har jeg drukket Kirin, for det må man jo når det var en nordmann som åpnet det første ølbryggeriet i Japan som senere ble til Kirin. Ja jeg vet jeg har sagt det før, men det er gøy.

カレー

2011-09-11T13:18:00.002+02:00

Har hatt en rolig helg, og blitt bedre kjent med lokalmijøet og roomien min som kom på fredag. Hun er utrolig koselig! I dag var vi ute og spiste indisk, og jeg trodde ikke at jeg likte det noe særlig men dette var helt sinnsykt godt! Ble kjempemett også, og det kostet bare rundt 50 norske kroner. Kommer ikke over hvor billig maten er her i forhold til Norge. Har også brukt litt tid på å (iallefall prøve å) forberede meg til placement testen som er på tirsdag; de skal nemlig plassere oss i japanskklasser utifra nivå. Litt skummelt, men det er jo bra. Så slipper jeg å gå rundt og sammenligne meg med de som har vært her åtte ganger før og snakker flytende, det er jo litt skummelt.

Har funnet roen nå, tror jeg. Så får vi se hvor lenge det varer! Har det kjempefint iallefall. Bortsett fra at vi så verdens største bille rett utenfor hybelen i sted... Kommer til å dø hvis jeg ser en sånn inne på rommet mitt.

Japan, I love you.

2011-09-10T13:31:00.002+02:00

Keio.

2011-09-08T13:04:00.002+02:00

Når dette er utsikten på vei til skolen (riktignok etter at man har stått skvist i to forskjellige togvogner på vei til riktig stopp)

Og dette er inngangen til skolen (føles litt som å gå gjennom klesskapet til Narnia, for på andre siden er det bare en helt fantastisk unik Keio-verden, stor campus med både nye og gamle bygninger og japanere som blåser såpebobler første skoledag)

Og når lokalbutikken er stappfull av ferskvarer som dette (seriøst pappa du skulle vært her)

Og fine rare ting som bittesmå brusbokser, og kartonger med iskaffe...

Da er det litt ok å være kjempelangt hjemmefra.

I dag har jeg presentert meg foran alle utvekslingsstudentene, ledd litt av hvordan folk oppfyller de nasjonale stereotypiene og snakket med flere veldig hyggelige folk. Gleder meg til å komme tilbake i morgen! Smilsmilsmil.

Harajuku og oppvaskmiddel.

2011-09-07T13:29:00.003+02:00

I dag dro jeg (alene!) til Harajuku.

Der så jeg masse jeg ville utforske nærmere, men jeg var fast bestemt på å fikse bankkonto i dag, så da ble det bare å love seg selv å reise tilbake en annen dag.

For da jeg var ferdig i banken var jeg så sulten og hadde så mange gnagsår at jeg bare ville hjem.

Hjem til Hiyoshi, altså! Og spise ramen.

Og ta en runde i lokalmiljøet, kjøpe en kjole, og diverse nødvendigheter. Blir litt tilfeldig når man står på butikken og ikke aner hva man skal ha, så da kjøper man det søteste og håper på det beste.

Og siden jeg var så flink å få til oppvaskmaskinen i dag belønner jeg meg selv med en sjokolade med jordbærmarshmallows. Mmm.

I morgen er første dag på Keio, og hjernen min forsøker å overbevise meg om at jeg ikke kan et ord japansk og dessuten ikke kommer til å få noen venner. Får vel bare motbevise den, da. Første mål er jo å faktisk finne skolen.

Japan, dag 2.

2011-09-06T15:13:00.003+02:00

I dag, etter å ha sovet til 12, møtte jeg en hyggelig japaner som hører på P3 og elsker nrk og norsk musikk, og han hjalp meg å finne stedet der jeg skulle registrere meg som "alien" i Japan. Det tok jo bare ca tre timer. Hadde bare spist en banan til frokost så var bittelitt sulten da vi var ferdige, så vi dro til Roppongi (Tokyo) og spiste ramen! Det var kjempekjempegodt. Og så var vi oppe i Mori Arts Center, en kjempehøy bygning. Tok heisen opp til femtiandre etasje og så på utsikten, og det var blitt mørkt ute så det var helt fantastisk med alle lysene og utsikt over hele Tokyo. Da var det sånn, shit, jeg er faktisk her, liksom. (Det var forresten akvarium i samme etasje også, fine fine maneter. Glemte selvfølgelig kamera.)

Håper det snart blir lettere å forstå togene her, jeg blir lettere forvirret av alle linjene jeg skal forholde meg til. Men må vel bare lære meg å slappe av og innse at dette er ikke Osterøy, hvis jeg kommer feil så går det faktisk alltid tog tilbake nesten med en gang.

Da jeg kom tilbake hadde jeg fremdeles ikke fått noen roomate, tror jeg, med mindre hun har lagt seg eller bare kommet og gått ut igjen uten å legge spor etter seg.

Japan, faktisk.

2011-09-05T11:28:00.002+02:00

Jeg sov faktisk på flyet. Totalt fravær av angst, alt har liksom gått kjempefint. Og nå er jeg i Japan. Og det er fantastisk! Bor i Hiyoshi, som er 10 minutter fra Yokohama og ca 20 fra Shibuya, hvis jeg ikke har tatt helt feil. Bussturen fra Narita til Yokohama var kjempefin, jeg tok en friendly airport limousine (♥) som kjørte hele veien, forbi Tokyo Tower og vindmøller og templer osv. Fint. Så tog jeg tok fra Yokohama til Hiyoshi, og fant til og med fram fra togstasjonen med det lille kartet mitt. Bor fem minutter fra togstasjonen så kommer meg nok hvor jeg vil når jeg vil.

Her bor jag! Bare på andre siden, på en måte. Ble møtt av koselige folk som viste meg rommet mitt, og forklarte det intrikate søppelsorteringssystemet. Nesten så jeg blir mer nervøs for å gjøre feil der enn for å stryke på eksamen. Her er det ikke bare plastikk, det er flere typer plastikk! Og steikepanner har sin egen søppelboks? Hvor mange ganger i livet kaster man en steikepanne?

Nærmeste nabo... Grei huskeregel.

Bestemte meg for å gå ut og finne mat og såpe ogsånn. Mangler jo alt. Har ikke noe å koke vann i, har ikke noe å drikke vann av, manglet såpe og trengte virkelig å dusje, dere aner ikke hvor varmt og fuktig det er her. Har heldigvis aircondition på rommet. Gikk inn på en butikk og ante ikke hva jeg skulle kjøpe, så endte opp med cola, bananer og onigiri. Følte meg skikkelig som en utlending, og det gjør man forresten i gatene her også. Selv om dette er et International House, så jeg bare japanere da jeg var ute.

Men så fant jeg "sentrum" da. Tror jeg. Mange fine små butikker, fant prikkete skrivebøker og penner, og så fant jeg shampoo og såpe og tannkrem.

Og sånn ca ser det ut på rommet mitt. Det er stor plass egentlig, og har jo stue/kjøkken, toalett og bad som jeg skal dele med en roomie som ikke har kommet enda.

Det er litt rart å være her, men egentlig ikke så veldig. Mest fint. I morgen skal jeg kanskje inn til Tokyo en tur.

You were the one who thought it was funny.

2011-09-02T22:03:00.002+02:00

Den siste uken i Norge har vært superfin. Jeg har sagt hadet til verdens beste venner, vært på kino flere ganger, drukket masse kaffe og ledd så jeg har fått vondt i magen. Spilte kortskalle med Maria, Jonas og Amanda i flere timer i dag, og holdt på å le meg ihjel. Det kommer til å bli så mye savn. Så mange lange samtaler på skype og msn og facebook. Men jeg klarer ikke slutte å smile for jeg gleder meg sånn til å reise. I morgen skal jeg pakke, og søndag morgen skjer det. Jeg tror egentlig vi snakkes i Japan, jeg. Håper dere blir med!

With my hands covering both of my eyes I am too scared to have a look at you now.

2011-08-30T22:03:00.003+02:00

Jeg fikk en utrolig fin gave av Birte, nemlig seks CD'er hun hadde mikset, blant annet en for hver måned jeg er i Japan. I dag var jeg på det gamle pikerommet mitt og blåste støv av discmanen jeg tror jeg kanskje fikk til bursdagen i sjette klasse eller noe sånt, og med nye batterier var den god som ny, så nå blir jeg den kuleste på flyet som kjører oldschool.

Periferifestivalen.

2011-08-28T20:41:00.003+02:00

I går fikk jeg låne bilen og kjøre langt, langt, kjempelangt, til Glesvær på Sotra der de sier "han laga seg te no" når det blir uvær, og kaller en kraftig regnbyge for "ei drusa".

... Ja.

Hadde heldigvis Amanda med meg i bilen, og på Glesvær møtte vi Åshild, og så var vi på konsert med Razika, og spiste fisk, gikk på sånne koselige festivaltoaletter og gikk på flere konserter, jeg fikk viljen min og fikk høre Ingen Kommer Unna Politikken med Razika og Real Ones, som er yndlingssangen min denne uken.

Det var kjekt og greit. Tok bilder av konsertene også, men kameraet mitt er ikke så veldig bra, så dere får heller meg som drikker kaffe på kaféen.

Riktig svar.

2011-08-25T20:13:00.004+02:00

Jeg kom nettopp på at jeg svarte feil da dere spurte meg om hva jeg kommer til å savne mest i Japan.

Vinteren, selvfølgelig.

Den norske vinteren, gleden av å gå i nysnø og se opp på snøfnuggene som daler ned og få de på brillene så jeg må ta opp pussekluten flere ganger på vei ned til bussen, og hver gang jeg kommer inn så dugger det så fælt at jeg må ta den opp en gang til, for det er så stor forskjell på temperaturene inne og ute.

Snø som legger seg og blir i flere dager, å stå på skøyter på Slåtthaug og gå på kino etterpå, ha juleverksted og drikke gløgg og te og vin. Og bake pepperkaker. Og se Love Actually. (Note to self: Den skal med.)

Å pakke seg inn i skjerf, lue og votter, og gå over lille lungårdsvann, forbi julegranen og inn på nærmeste kafé og bestille verdens største kopp med kakao, kanskje med handleposene full av julegaver og verdens beste venninner ved siden av.

Julaften hjemme, med pappa på kjøkkenet og julehefter i sofaen og Karl Bertils Jul på TV, og så reinsdyrsteiken og alle spøkene om at vi spiser Rudolf hvert år, for så å åpne alle gavene og bli like glad for alt, spise iskake og åpne konfekteskene selv om man egentlig fremdeles er mett etter middagen, for så å sovne i en salig rus av ren og skjær glede over at det har vært den fineste dagen i hele året, igjen.

Men to ting gjør egentlig opp for alt sammen.

1. Rett før jul (og frem til etter nyttår) kommer mamma, pappa og storesøster og besøker meg i Japan.

2. For en gangs skyld kan jeg si heldigvis at den norske vinteren er så himla lang, for da er det fremdeles en del igjen av den når jeg kommer hjem i Februar.

(Og egentlig bare gleder jeg meg nå, kunne helst reist med en gang eller for tre dager siden. Men det er ok, jeg har tross alt mye bra planlagt de siste ni(!) dagene i Norge også.)

Forventer minst hundre marsipangriser i posten i Desember.

Jag ska sakna dig imorgon.

2011-08-23T19:44:00.003+02:00

På søndag kom Maria og Jonas med bursdagsgave til meg. Den var kjempestor. Jeg hadde selvfølgelig mine mistanker; kanskje var det den ene tingen jeg hadde sagt at jeg ønsket meg til bursdagen?

Og det var det! Den har til og med Sovjetunionen på, det var jo nesten et krav i seg selv.

Min egen fine gamle globus. Nå står den på soverommet, og hver kveld snurrer jeg den og ser hvor fingeren min lander hen. I går var det ekstra fint for da stoppet jeg på Færøyene. Hva er sjansen for det, liksom? (Hei Charlotte.)

I dag var jeg forresten på forelesning! Snek meg med, mest for å møte Sushibird, men den var så gøy at jeg nesten må gå flere ganger før jeg reiser. Hvordan skal jeg noen gang klare å slutte på skolen? Jeg føler meg jo ikke som meg selv når jeg ikke studerer. #nerd. #harværtformyepåtwitter. #denfølelsen.

Forresten: Hei til nye følgere på bloglovin, og hehe hei til dere på jobben som fant bloggen min...

結婚おめでとうございます

2011-08-21T20:38:00.002+02:00

I går var det som sagt bryllup. Hipp hurra og ny kjole på.

Storebror og svigersøster med nevøen min i magen ble viet på tinghuset, så her stod jeg og ventet med storesøster og pappa.

Det var så fint, så fint.

Og etterpå gikk vi og spiste middag på Bryggeloftet der jeg fikk en hel skål med blåskjell og folk holdt fine taler.

Etterpå ble vi forflyttet til Logehaven der de gamle tok seg "et par glass" mens jeg skulle være sjåfør.

Jeg drakk kaffe og var egentlig klar til å dra hjem fire timer før alle andre, men det var fint likevel.

For mamma og pappa er søte og det er resten av familien også. Og nå har jeg verdens søteste svigersøster i tillegg!

Ever thine. Ever mine. Ever ours.

2011-08-19T22:39:00.002+02:00

Se mine kjole! Den er ny, og pappa synes den lignet på en gardin men jeg liker den. Skal få være med i bryllup i morgen nemlig. Storebror ska gifta seg!

Og så har jeg kjøpt meg denne fine boken. Merker bloggen/jeg har blitt litt håpløst romantisk i det siste og her sitter jeg og drikker rødvin mens jeg føler at jeg egentlig burde blitt kynisk og fæl, men. Klager ikke?

Hadde en nydelig dag i byn i dag med Amanda. Da vi satt på Zupperia med nuddelzuppe og øl og diskuterte politikk måtte jeg bare tenke som så mange ganger før at jeg elsker oss.

With every goodbye you learn.

2011-08-18T00:49:00.002+02:00

“After a while you learn the subtle difference between holding a hand and chaining a soul and you learn that love doesn’t mean leaning and company doesn’t always mean security. And you begin to learn that kisses aren’t contracts and presents aren’t promises, and you begin to accept your defeats with your head up and your eyes ahead, with the grace of a woman, not the grief of a child. And you learn to build all your roads on today because tomorrow’s ground is too uncertain for plans and futures have a way of falling down in mid-flight. After a while you learn that even sunshine burns if you get too much, so you plant your own garden and decorate your own soul instead of waiting for someone to bring you flowers. And you learn that you really can endure, you really are strong, you really do have worth, and you learn and you learn. With every goodbye, you learn.”

Veronica Shoffstal, herfra.

Other evidence has shown that you and I are still alone, we skirt around the danger zone and don't talk about it later.

2011-08-17T19:39:00.002+02:00

Jeg har hatt besøk av Christina i noen dager. Vi har bare sett masse på film og drukket solo og te og spist pai. Vi så blant annet Tangled på japansk fordi Christina nettopp har vært i Tokyo. Jeg fikk japanske penger i bursdagsgave og nå gleder jeg meg enda mer til å reise. Men aller mest gleder jeg meg til å begynne på skolen, for jeg blir gal av alle som snakker om semesterstart og første forelesninger. Jeg og vil! Men det er tre uker til jeg begynner på skolen og i natt skal jeg på jobb igjen.

50 grunner til å leve.

2011-08-14T20:58:00.001+02:00

Image sources lost. Please let me know if you know.

1. Gutter som står midt på gaten i London og konsentrerer seg om å lese kart.

2. Når du begynner å le med en gang du ser en venninne fordi det er så lenge siden og du er så glad fordi du endelig skal få snakke med henne om alt dere bare har kunnet sende meldinger om siden sist.

3. Å lese i arkivene til favorittbloggene dine.

4. Å plutselig få melding eller telefon fra en venn du ikke har snakket med på lenge.

5. Å finne gamle bilder eller videoklipp.

6. Å stå ved siden av storesøsteren din i regnet på Koengen og si "der er Bob Dylan!" og bare le fordi man har fått så masse øl, og hun sier "det er gøy å være på konsert med deg."

7. Å kunne tenke tilbake på dere to sammen og bare smile, og selv om det gjør bittelitt vondt i hjertet enda så begynner du ikke å grine for du vet at det er best sånn og dessuten skal du vel få det sånn igjen.

8. Når noen du nettopp har møtt sier noe om deg som om de har kjent deg lenge og så stemmer det.

9. Når du tar mobilen opp fra lommen for å sjekke klokken og får melding når du har den i hånden.

10. Når flyet går fortere og fortere bortover rullebanen og du tenker at nå er det ingen vei tilbake.

11. Når du har dilla på en ny sang og kan høre den om igjen og om igjen og tror at du aldri kommer til å bli lei.

12. Siste scenen i Tilsammans der de spiller fotball i snøen og klemmer hverandre og Abba synger SOS.

13. Russiske gutter som snakker engelsk med aksent.

14. Franske jenter som røyker.

15. Å ha en sånn jobb der man kan reise på akvariet med noen som synes bare det å få stemplet togbilletten er skikkelig stas.

16. Kombinasjonen brie, tomat og kaffe.

17. Gutter som leser Ringenes Herre stående på bybanen.

18. Å komme til steder man ikke har vært siden man var bitteliten og kjenne på alle minnene.

19. Å komme hjem igjen fra ferie.

20. Å kunne gå ut i hagen og plukke bær og lage smoothie til frokost.

21. Å åpne en ny flaske vin.

22. Når man har vært med japanere som er på besøk i Norge og har sagt hadet og man bare hører de rope "kawaiiiiii" i kor når man går vekk fra dem.

23. Å sette på 90-tallsmusikk på fest, Freestyler og "the Call" av Backstreet Boys og late som om du er overrasket over at du "fremdeles kan teksten" selv om du egentlig kan den fordi du hører på de sangene ganske ofte.

24. Å plutselig etter et par øl og litt whiskey komme på at du vil se den lille havfruen og så gjør dere det, og når du synger med til sangene spør venninnen din om du hadde et stort ønske om å være Ariel da du var liten.

25. Å være den som gir den beste julegaven, den som blir tatt frem og vist til alle på julebordet dagen etterpå.

26. Norske moreller.

27. Å ligge med hodet på brystkassen til en som har et hjerte som dunker like fort som ditt.

28. Å ha på høy musikk mens man dusjer og synge med.

29. Følelsen av å faktisk være i New York.

30. Å være den eneste jenten som ikke danser på nyttårsfesten. (Og sitte ved siden av den eneste gutten som heller ikke gjør det.)

31. Venninner som ringer midt på natten for å lese opp en mail før de sender den til en gutt.

32. Gutter som klemmer bakfra.

33. Mannehender.

34. Etter et teaterstykke når alle skuespillerene kommer frem på scenen. (Spesielt når noen har dødd og det var trist og de kommer ut igjen og du bare blir utrolig glad for å se de i live.)

35. Begynnelsen på et nytt skoleår/semester, med nye tusjer og blyanter i penalet.

36. Når du har en pappa som lager minestronesuppe og focaccia på en helt vanlig ukedag.

37. Å gå inn på en kafé du pleide å gå skikkelig mye til før men hvor du ikke har vært på en stund, og føle at du kommer hjem.

38. Den første slurken av en tall caramel frappuchino fra Starbucks.

39. Dager om sommeren som føles som høst, og dager om høsten som føles som sommer.

40. Når du bestiller en kule med lakrisis og får tilsvarende tre kuler, og han bak disken gliser og sier "håper det er nok."

41. Å være på jobb og skifte sengetøy klokken fire om natten og se seg selv som mamma om noen år og ikke bli helt vettskremt av tanken.

42. Å møte noen for første gang og le sammen som om man har kjent hverandre hele livet.

43. Å drømme på japansk.

44. Å våkne av at man ler.

45. Når du sitter ved siden av kanskje verdens morsomste person på forelesning og prøver så hardt å ikke le høyt og foreleseren må spørre om det går bra.

46. Når noen kommer med en kopp kaffe til deg fordi de skyldte deg en men du hadde glemt det.

47. Det øyeblikket i "Tangled" der kongen og dronningen får høre at prinsessen er tilbake og du ser på de at de ikke helt tør å håpe på at det er sant en gang.

48. Når du er på konsert og de spiller yndlingssangen din selv om den er gammel og ikke en av de mest kjente så du ser rundt deg at du er en av de få som kan teksten.

49. Å vinne diskusjoner mot sånne som alltid skal ha rett.

50. Å bare ville klemme hele verden fordi himmelen er så fin klokken sju om morgenen.

In-bed birthday.

2011-08-13T20:09:00.001+02:00

Etter å ha vært på nattevakt og sovet til halv 2 stod jeg opp og hadde bursdag på skikkelig. 21 år. Det er så gøy å ha bursdag!

Amanda kom bort med gave og brownies som var formet som et stort hjerte. Dette med at Amanda baker til meg på bursdagen min har nesten blitt en tradisjon uten at jeg helt har merket det.

Og så har jeg sett på filmen Bed Peace med Yoko Ono og John Lennon, så utrolig bra og fint, vel verdt en time av tiden din. Du kan se den her gratis frem til i morgen. (Yoko Ono er for øvrig en av mine absolutte favorittpersoner i hele verden.)

Sommeren 2011.

2011-08-12T21:18:00.002+02:00

Dette ble sommeren som absolutt ikke ble sånn jeg hadde sett for meg, på noen måte. Det ble også sommeren uten sommerferie. Men når jeg tenker tilbake på den ble den ganske fin likevel.

Det meste av tiden har blitt brukt på jobben. Har ikke hatt en hel frihelg siden begynnelsen av Mai, og nå har jeg ti nattevakter fordelt på fjorten dager.

Musikken jeg har hørt mest på har vært Razika og Håkan Hellström i begynnelsen, mens nå går det mest i Mystery Jets.

Den personen jeg har vært mest med har vært Amanda.

Jeg har ikke vært lenger borte enn Bergen.

Den fineste dagen var da jeg var på akvariet med jobben.

Den fineste kvelden var konserten med Bob Dylan og Suzanne Vega. Øl og musikk og regn og storesøster.

Den verste dagen var 23.Juli. Å våkne opp til så mange drepte og sakte men sikkert innse at han var en av de.

Det største sammenbruddet var på tequilakvelden hos Annette, men det var også det siste.

Noe nytt jeg har begynt med i sommer: Se på japanske TV-serier.

Den beste boken jeg leste i sommer var: The Power.

Sitatet som oppsummerer sommeren har vært: Man måste dö några gånger innan man kan leva. (Håkan Hellström)

(Nå har jeg bare to og en halv time igjen som 20-åring. Åh jeg er så barnslig når det gjelder bursdagen min, gjør det til en skikkelig big deal i hodet mitt hvert eneste år. Men det er gøy da.)

Hooked on a feeling.

2011-08-11T22:23:00.004+02:00

I kveld har jeg spist kinamat og drukket rødvin sammen med de aller beste vennene mine. En ørliten feiring før nok en helg med nattevakter - jeg fyller nemlig 21 år på lørdag. Skulle selvfølgelig helst brukt dagen på noe annet enn å sove, men får heller gjøre dagene rundt litt ekstra fine.

Svar på spørsmål del 2 - Om Nøven.

2011-08-10T20:43:00.000+02:00

Hva er din favorittepisode av Glee?

Den med bryllupet! Ett ord: tårer.

Kva er din favorittsaft?
Jeg drikker ikke så mye saft, men det må bli mamma sin hjemmelagde ripssaft fordi den minner om fjellturer i barndommen. (Jeg hatet de fjellturene, men alt ble glemt når de tok saften og ballerinakjeksene opp fra sekken.)

Beste feelgoodfilm?
Nå ble jeg i stuss om hva som egentlig er feelgood, men etter egen definisjon er Tilsammans veldig feelgood og det er yndlingsfilmen min, så. Den eller Jeg Reiser Alene.

Kva gjer du når det regnar?
Hvis jeg er alene leser jeg japansk eller ser på serier eller baker muffins eller lager milkshake eller åpner en flaske med rødvin. Hvis jeg er med noen andre går vi kanskje på kafé eller ser film hjemme eller bare snakker. Sånne ting.

Hva er det fineste du har gjort i løpet av den siste uka?
Løsnet opp i en floke som har hengt over meg hele sommeren. Føler at hundre tusen mursteiner er fjernet fra skuldrene mine. Eller egentlig hjertet mitt.

Hva er yndlingsmaten din?
Sushi. I tillegg til sånn ca all italiensk mat.

Har du nokre bøker du synest alle burde lese?
The Secret og The Power. Vil jo at alle skal være lykkelige.

Har du lese The Shadow of the Wind enno?
Dessverre. Jeg er treig!

Kan eg få ein lang klem neste gong me ser kvarandre?
Ja!

Trur du at du kjem til å ha den same sommarjobben til neste år?
Jeg utelukker det ikke, men vi får se. Hadde vært fint, men vet ikke hvordan ting er her til neste år eller om jeg kanskje har fått en annen jobb før sommeren. Kommer sikkert uansett til å ta vakter her når jeg kommer meg tilbake fra Japan.

Veit du kva du skal gjere når du er ferdig med bachelorgraden?
Ja! Er 99% sikker på at jeg kommer til å ta master i asiastudier. Vet bare ikke hvor enda, men mulighetene er mange så det kan bli veldig spennende å se hvor jeg kommer inn.

Kva har gjort deg mest glad denne sommaren?
Meg selv, og faktum at jeg kom meg fra der jeg var på begynnelsen av sommeren til der jeg er nå. Nå føler jeg at jeg kan klare alt og er helt uovervinnelig, det er en passe bra følelse. Men så hjalp det å lese the Power også. Seriøst. Les den

Svar på spørsmål del 1 - Om Japan & reisen.

2011-08-08T20:26:00.002+02:00

Når startet interessen din for Japan, og hvorfor?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt stilt dette spørsmålet, men det er like vanskelig å svare hver gang. Jeg aner ikke? Eller, jeg tror jeg alltid har vært fascinert av Asia, og at den lille mengden med manga jeg begynte å lese på ungdomsskolen kan ha noe med saken å gjøre. Egentlig begynte jeg ikke å interessere meg skikkelig for Japan før etter at jeg begynte å studere det, og grunnen til at jeg begynte å studere det var fordi jeg allerede hadde nesten bestemt meg for å gå på universitetet og da jeg så de hadde japansk så tenkte jeg at det måtte jeg prøve. Hvis jeg ikke hadde likt det kunne jeg jo bare sluttet igjen, men jeg likte det jo, og jeg liker det egentlig bedre og bedre. Det er så mye med Japan som fascinerer meg, og jeg oppdager nye ting hele tiden. Hvorfor vet jeg ikke, det blir litt som å prøve å forklare hvorfor man forelsker seg i et spesielt menneske. Det er bare en slags merkelig dragning der.

Har du et fint japansk band å anbefale?

Dessverre! Jeg er helt blank på japansk musikk. Av og til får jeg dilla på enkeltsanger fordi jeg har plukket de opp et sted, enten på forelesning eller i en dramaserie, men japanske band har jeg ikke peiling på. Kanskje det er noe som kommer mer naturlig når jeg er der, jeg vet ikke.

Har du et favorittbilde av Hiroshige?

Det at jeg måtte google Hiroshige sier vel sitt.

Korleis skriv ein Johanne på japansk?

ヨハンネ　:)

Kor høge er forventningane dine til reisa?

Helt ærlig - etter at jeg ikke kom meg videre fra London i Mars i år fordi UD var redd for radioaktivitet så blir jeg ganske fornøyd bare jeg kommer meg til Japan. Hva som skjer etterpå tenker jeg faktisk ikke så mye i detalj på hvordan det kommer til å bli, for jeg har ingen forutsetning for å vite det. Jeg er bare spent og gleder meg.

Kva kjem du til å sakne mest? (ikkje som i kven, men kva)

Ser for meg at det blir mest stedene her hjemme. Huset mitt, Osterøy, Bergen, universitetet. Sånne ting.

Når drar du?

4. September!

Når kommer du tilbake?
15. Februar. Reiser på valentinsdagen, heh.

Hvor skal du studere?
På et universitet i Tokyo som heter Keio! Det virker kjempefint, og hver gang jeg har sagt til en japaner at jeg skal gå der sier de alltid "ååå da må du være smart" eller noe, for det er visst ikke så lett å komme inn, men jeg har jo bare fått friplass gjennom UiB så jeg er ikke nødvendigvis så smart. Men han som grunnla det er på titusen-yen-seddelen i Japan, og Albert Einstein har holdt foredrag der.

Hva skal du studere?
I hovedsak japansk språk, men skal ta en del kulturfag i tillegg, som for eksempel Japanese Psychology in Contemporary Japan. (!!! gleder meg sykt.)

Kjenner du noen der?
Shinobu som jeg ble kjent med i fjor som var på utveksling til Bergen går på skole i Tokyo og har reist tilbake nå, så hun er jo der, gleder meg til å se henne igjen. Vet om et par andre folk også som jeg kan kontakte hvis jeg føler meg ensom, så tror det skal gå fint. Ellers skal av en eller annen grunn de beste folkene til Kyoto, men det er jo i samme land forsåvidt så vi treffes nok.

Hva håper du å få ut av oppholdet på det personlige plan?
Bortsett fra japansk kjæreste mener du? HAHA neida uff jeg tuller. Håper på å bli mer selvstendig ogsånn. Må jo nesten bli det. Har tross alt bodd i samme hus som foreldrene mine hele livet. Og så bli mye flinkere i japansk selvfølgelig.

Hvor mye sushi skal du spise?
Så mye som overhodet mulig.

Hvor god er du med spisepinner?
Gjennomsnittlig god tror jeg? Bruker det ganske ofte da.

Har du laget en slags 'to do liste' av ting som du MÅ gjøre i Japan?

Ja, den inkluderer blant annet å reise til Kamakura og gå i zentempler, gå i Tokyo Disneyland, synge karaoke og ta purikurabilder. Og så går det mye i all maten jeg skal spise. Kan kanskje lage et eget blogginnlegg med alt jeg har planlagt en annen gang, men skal jo selvfølgelig blogge om alt når jeg har gjort det også.

Kva er det skumlaste/mest spanande med å skulle dra til Japan?
Kanskje det at jeg drar alene. Jeg gjør egentlig skjeldent ting alene, og jeg har ikke reist lenger enn til Oslo alene og da var det folk som ventet på stasjonen.